Hva er statsobligasjoner?

Typer statsobligasjoner

Terminologien rundt obligasjoner kan få ting til å virke mer kompliserte enn de faktisk er. Det er fordi hvert land som utsteder obligasjoner, bruker forskjellige begreper for dem.

Britiske obligasjoner kalles gilts. Forfallsdatoen for hver gilt er oppført i navnet, så en britisk obligasjon som forfaller om to år, kalles en toårig gilt.

I USA derimot, kalles obligasjoner for treasuries. Treasuries finnes i tre brede kategorier, i henhold til forfall:

• treasury bills (T-bills) forfaller på mindre enn ett år
• treasury notes (T-notes) forfaller etter ett til ti år
• treasury-obligasjoner forfaller etter mer enn ti år

Andre land bruker forskjellige navn for sine obligasjoner – så hvis du ønsker å trade obligasjoner fra stater utenom USA eller Storbritannia, er det lurt å undersøke markedene hver for seg.

Indekskoblede obligasjoner

Du kan også kjøpe statsobligasjoner som ikke har faste kuponger – renteutbetalingene vil i stedet bevege seg på linje med inflasjonsatser. I Storbritannia kalles disse for indekskoblede gilts, og kupongen endres med britiske «retail prices index» (RPI). I USA kalles de «treasury inflation-protected securities» (TIPS).

Hvilke faktorer påvirker prisene på statsobligasjoner?

Forsyning og etterspørsel

Som alle andre finansielle aktiva er statsobligasjonspriser diktert av tilbud og etterspørsel. Tilbudet av statsobligasjoner fastsettes av hver stat, som vil utstede nye obligasjoner etter behov. Etterspørselen etter obligasjoner avhenger av hvorvidt obligasjonen ser ut som en attraktiv investering.

Rentesatser kan ha en stor betydning for etterspørselen etter obligasjoner. Hvis rentesatsene er lavere enn kupongsatsen på en obligasjon, vil etterspørselen etter den obligasjonen stige ettersom den representerer en bedre investering. Hvis rentesatsen stiger over kupongsatsen på obligasjonen, vil etterspørselen falle.

Hvor nærme obligasjonen er forfall

Nylig utstedte statsobligasjoner vil alltid være priset med hensyn til aktuelle rentesatser, som betyr at de vanligvis trades for eller i nærheten av pålydende verdi. Og når obligasjonen har nådd forfallet, er det bare en utbetaling av det opprinnelige lånet – noe som betyr at en obligasjon vil gå tilbake mot sin pålydende verdi når den nærmer seg dette tidspunktet.

Antallet rentesatsutbetalinger som gjenstår før en obligasjon forfaller, vil også ha betydning for prisen.

Kredittvurdering

Statsobligasjoner anses vanligvis for å være investeringer med lav risiko, fordi sannsynligheten for at en stat misligholder lånebetaling har en tendens til å være lav. Men mislighold kan likevel finne sted, og en mer risikofylt obligasjon vil vanligvis trades til en lavere pris enn en obligasjon med lavere risiko og lignende rentesats.

Hovedmetoden for å evaluere risikoen for at en stat misligholder lån, er via vurderingen til tre store kredittvurderingsselskaper – Standard and Poor’s, Moody’s og Fitch.

Risikoer med statsobligasjoner

Det kan hende du vil høre investorer si at en statsobligasjon er en risikofri investering. Siden en stat alltid kan trykke opp mer penger for å betale gjelden sin, vil du i teorien alltid få pengene tilbake når obligasjonen forfaller.

I virkeligheten er det mer komplisert enn som så. Først og fremst er ikke stater alltid i stand til å produsere mer kapital, som vi så med gjeldskrisen i Hellas. Og selv om de kan, forhindrer ikke det at de misligholder utbetalinger.

Bortsett fra kredittrisiko er det noen få andre potensielle fallgruver å passe seg for med statsobligasjoner, inkludert risiko fra rentesatser, inflasjon og valuta.

Hva er rentesatsrisiko?

Rentesatsrisiko er potensialet for at stigende rentesatser gjør at verdien på obligasjonen din faller. Det er på grunn av effekten som høye satser har på alternativkostnaden ved å holde på en obligasjon når du kan få bedre avkastning andre steder.

Hva er inflasjonsrisiko?

Inflasjonsrisiko er potensialet for at stigende inflasjon gjør at verdien på obligasjonen din faller. Hvis graden av inflasjon stiger over kupongsatsen for obligasjonen din vil investeringen din gjøre at du taper penger. Indekskoblede obligasjoner kan bidra til å dempe denne risikoen.

Hva er valutarisiko?

Valutarisiko gjelder bare hvis du kjøper en statsobligasjon som utbetales i en annen valuta enn din referansevaluta. Hvis du gjør dette kan varierende vekslingskurs gjøre at verdien av investeringen din faller.

Kom i gang med statsobligasjoner

Når en stat ønsker å utstede statsobligasjoner, gjør den vanligvis det via en auskjon for obligasjoner, hvor obligasjonen blir kjøpt av store banker eller finansinstitusjoner. De institusjonene selger deretter obligasjonene videre, ofte til pensjonsfond, andre banker og individuelle investorer. Noen ganger selger staten obligasjoner direkte til individuelle investorer.

Det finnes også to andre måter å spekulere i statsobligasjoner på. CFD-trading lar deg trade på varierende obligasjonspriser ved bruk av giring, uten å måtte kjøpe eller selge selve obligasjonene. Finn ut mer om hvordan du trader obligasjoner.

Børshandlede fond for statsobligasjoner er fond som kan spore prisene til rentepapirer. De tilbyr mange av fordelene ved å kjøpe statsobligasjoner, men med ytterligere likviditet og gjennomsiktighet.