Lær alt om statsobligasjoner, inkludert hva de er, hvordan de fungerer og hvorfor prisen beveger seg.
Interessert i obligasjonstrading hos IG?
Lær alt om statsobligasjoner, inkludert hva de er, hvordan de fungerer og hvorfor prisen beveger seg.
Interessert i obligasjonstrading hos IG?
En statsobligasjon er en type gjeldsbasert investering hvor du låner penger til en stat i bytte mot en avtalt rentesats. Stater bruker dem til å skaffe kapital som de kan bruke på nye prosjekter eller infrastruktur, og investorene kan bruke dem til å få en fastsatt avkastning utbetalt med jevne mellomrom.
Når du kjøper en statsobligasjon, låner du staten et avtalt beløp penger i en avtalt tidsperiode. Staten betaler deg tilbake et fastsatt nivå av rente med jevne mellomrom, som kalles kupong. Dette gjør obligasjoner til et aktivum som gir fast inntekt.
Når obligasjonen utløper får du tilbake din opprinnelige investering. Dagen du får den opprinnelige investeringen tilbake på, kalles forfallsdato. Forskjellige obligasjoner har forskjellige forfallsdatoer – du kan kjøpe en obligasjon som forfaller om mindre enn ett år, eller en som forfaller om 30 år eller mer.
La oss se for oss at du investerte 10 000 £ i en tiårig statsobligasjon med en årlig 5 %-kupong. Hvert år vil staten betale deg 5 % av 10 000 £ i renter, og ved forfallsdatoen gir de deg tilbake de opprinnelige 10 000 £.
Terminologien rundt obligasjoner kan få ting til å virke mer kompliserte enn de faktisk er. Det er fordi hvert land som utsteder obligasjoner, bruker forskjellige begreper for dem.
Britiske obligasjoner kalles gilts. Forfallsdatoen for hver gilt er oppført i navnet, så en britisk obligasjon som forfaller om to år, kalles en toårig gilt.
I USA derimot, kalles obligasjoner for treasuries. Treasuries finnes i tre brede kategorier, i henhold til forfall:
Andre land bruker forskjellige navn for sine obligasjoner – så hvis du ønsker å trade obligasjoner fra stater utenom USA eller Storbritannia, er det lurt å undersøke markedene hver for seg.
Du kan også kjøpe statsobligasjoner som ikke har faste kuponger – renteutbetalingene vil i stedet bevege seg på linje med inflasjonsatser. I Storbritannia kalles disse for indekskoblede gilts, og kupongen endres med britiske «retail prices index» (RPI). I USA kalles de «treasury inflation-protected securities» (TIPS).
Akkurat som med aksjer kan statsobligasjoner holdes som en investering eller selges til andre tradere på det åpne marked.
Vi bruker eksempelet ovenfor og sier at din tiårige obligasjon er halvveis til forfall, og at du har oppdaget en bedre investering et annet sted. Du ønsker å selge obligasjonen til en annen investor, men fordi bedre investeringsmuligheter har dukket opp, er 5 %-kupongen din mye mindre attraktiv. For å gjøre opp for underskuddet må du kanskje selge obligasjonen for mindre enn de 10 000 £ du opprinnelig investerte.
En investor som kjøper obligasjonen vil fortsatt få samme kupongsats – 5 % på 10 000 £. Avkastningen deres vil være høyere, fordi de betalte mindre for å få samme avkastning.
Man sier at en obligasjon med en pris som tilsvarer dens pålydende verdi trades at par – hvis prisen faller under pålydende verdi, sier man at man trader med rabatt, og hvis prisen stiger over pålydende verdi (par) trader man til en premium.
Som alle andre finansielle aktiva er statsobligasjonspriser diktert av tilbud og etterspørsel. Tilbudet av statsobligasjoner fastsettes av hver stat, som vil utstede nye obligasjoner etter behov. Etterspørselen etter obligasjoner avhenger av hvorvidt obligasjonen ser ut som en attraktiv investering.
Rentesatser kan ha en stor betydning for etterspørselen etter obligasjoner. Hvis rentesatsene er lavere enn kupongsatsen på en obligasjon, vil etterspørselen etter den obligasjonen stige ettersom den representerer en bedre investering. Hvis rentesatsen stiger over kupongsatsen på obligasjonen, vil etterspørselen falle.
Nylig utstedte statsobligasjoner vil alltid være priset med hensyn til aktuelle rentesatser, som betyr at de vanligvis trades for eller i nærheten av pålydende verdi. Og når obligasjonen har nådd forfallet, er det bare en utbetaling av det opprinnelige lånet – noe som betyr at en obligasjon vil gå tilbake mot sin pålydende verdi når den nærmer seg dette tidspunktet.
Antallet rentesatsutbetalinger som gjenstår før en obligasjon forfaller, vil også ha betydning for prisen.
Statsobligasjoner anses vanligvis for å være investeringer med lav risiko, fordi sannsynligheten for at en stat misligholder lånebetaling har en tendens til å være lav. Men mislighold kan likevel finne sted, og en mer risikofylt obligasjon vil vanligvis trades til en lavere pris enn en obligasjon med lavere risiko og lignende rentesats.
Hovedmetoden for å evaluere risikoen for at en stat misligholder lån, er via vurderingen til tre store kredittvurderingsselskaper – Standard and Poor’s, Moody’s og Fitch.
Det kan hende du vil høre investorer si at en statsobligasjon er en risikofri investering. Siden en stat alltid kan trykke opp mer penger for å betale gjelden sin, vil du i teorien alltid få pengene tilbake når obligasjonen forfaller.
I virkeligheten er det mer komplisert enn som så. Først og fremst er ikke stater alltid i stand til å produsere mer kapital, som vi så med gjeldskrisen i Hellas. Og selv om de kan, forhindrer ikke det at de misligholder utbetalinger.
Bortsett fra kredittrisiko er det noen få andre potensielle fallgruver å passe seg for med statsobligasjoner, inkludert risiko fra rentesatser, inflasjon og valuta.
Rentesatsrisiko er potensialet for at stigende rentesatser gjør at verdien på obligasjonen din faller. Det er på grunn av effekten som høye satser har på alternativkostnaden ved å holde på en obligasjon når du kan få bedre avkastning andre steder.
Inflasjonsrisiko er potensialet for at stigende inflasjon gjør at verdien på obligasjonen din faller. Hvis graden av inflasjon stiger over kupongsatsen for obligasjonen din vil investeringen din gjøre at du taper penger. Indekskoblede obligasjoner kan bidra til å dempe denne risikoen.
Valutarisiko gjelder bare hvis du kjøper en statsobligasjon som utbetales i en annen valuta enn din referansevaluta. Hvis du gjør dette kan varierende vekslingskurs gjøre at verdien av investeringen din faller.
Når en stat ønsker å utstede statsobligasjoner, gjør den vanligvis det via en auskjon for obligasjoner, hvor obligasjonen blir kjøpt av store banker eller finansinstitusjoner. De institusjonene selger deretter obligasjonene videre, ofte til pensjonsfond, andre banker og individuelle investorer. Noen ganger selger staten obligasjoner direkte til individuelle investorer.
Det finnes også to andre måter å spekulere i statsobligasjoner på. CFD-trading lar deg trade på varierende obligasjonspriser ved bruk av giring, uten å måtte kjøpe eller selge selve obligasjonene. Finn ut mer om hvordan du trader obligasjoner.
Børshandlede fond for statsobligasjoner er fond som kan spore prisene til rentepapirer. De tilbyr mange av fordelene ved å kjøpe statsobligasjoner, men med ytterligere likviditet og gjennomsiktighet.
Begynn å trade med obligasjoner.
Finn ut hvordan du håndterer varierende rentesatser.
Kjøp og selg over 90 valutakryss, med spreader fra bare 0,6 pkt.
Finn svar angående kontoen din eller tjenestene våre.
Kontaktinformasjonen vår finner du til venstre på kontakt oss-siden.