Multipliaktoreffekten er ordet som brukes for å beskrive endringer som pengemengden kan ha på økonomisk aktivitet. Når et individ, myndighet eller selskap bruker penger så kan dette få ringvirkninger som påvirker andre selskaper og individer. Konsekvensene av dette kan være mye større enn den opprinnelige handlingen.
Multipliaktoreffekten kan oppstå i mange forskjellige former, som offentlige utgifter, eksportinntekter, forbrukerinntekter osv. To vanlige eksempler på multipliaktoreffekten er:
Når en kunde setter inn et beløp på en bankkonto, er banken pålagt å beholde en viss andel av dette beløpet (reservekravet), men står fritt til å låne ut resten til andre kunder. Disse kundene kan så bruke pengene, som dermed tilslutt vil ende opp som innskudd i en annen bank.
En del av det nye innskuddet vil bli beholdt som reserve av den andre banken (igjen som følge av reservekravet), mens en del av det vil bli lånt ut på nytt. Denne prosessen vil fortsette helt til det fulle beløpet av det opprinnelige innskuddet blir værende som innskudd i banker. Gjennom denne prosessen er det opprinnelige innskuddet blitt satt inn på konto og brukt en rekke ganger.
Hvis et selskap opplever stor suksess med en ny varegruppe kan multipliaktoreffekten ses i form av en aktivitetsøkning hos andre selskaper som medvirker i produksjonen eller markedsføringen av den nye varegruppen (f.eks. ved å produsere råvarer eller bidra med transport).
Selskapets ansatte kan også få en lønnsøkning som vil føre til at de øker forbruket sitt. Innvirkningen i BNP blir dermed større enn den isolerte virkningen av varegruppens opprinnelige suksess.
Oppdag hvordan trading fungerer med IG Academy. Vi tilbyr en rekke interaktive kurs og webinarer.
Finn svar angående kontoen din eller tjenestene våre.
Kontaktinformasjonen vår finner du til venstre på kontakt oss-siden.
