Prisen låntakeren må betale til långiveren for et lån, vanligvis uttrykt som en prosentandel av lånebeløpet. Denne prosentandelen viser som regel til prisen som betales per år (kjent som årlig rente eller rente p.a.), men det er også mulig å angi rentesatser for et lengre eller kortere tidsrom.
Rentesatser kan enten angis som enkel rente eller rentes rente. Enkel rente er renten som påløper på det opprinnelige lånet (kalt hovedstolen), mens rentes rente er renten som beregnes på rentene som er påløpt i løpet av lånets løpetid. Hvis et lån på 100 £ har en rente med rentes rente på 5 %, vil renten etter ett år være 5 % av 105 £ (de opprinnelige 100 £ pluss 5 £ i påløpte renter).
Rentesatsene bankene tilbyr, er som regel utledet fra basrenten som er satt av sentralbanken i det aktuelle landet, dvs. satsen som gjelder for lån sentralbanken gir til private banker. Sentralbankene bruker rentesatser til å styre inflasjonen og forbruket. Ved å øke rentesatsene øker de lånekostnadene samtidig som gevinsten ved å spare blir høyere. Dette vil igjen lede til at forbruket reduseres. I kjølvannet av finanskrisen valgte mange sentralbanker å redusere rentesatsene for å stimulere til økt forbruk.
Endringer i basisrenten kan få stor innvirkning på markedene og er derfor viktige hendelser for tradere. Tradere kan også spekulere i endringer i rentesatsene, enten via instrumenter som obligasjoner eller via derivater.
