Gå direkte til innhold

Hvordan fungerer trading?

Kurs 5 av 6

Longhandel kontra shorthandel

De fleste tenker at det bare er mulig å trade i én retning. De ser for seg at de kjøper et aktivum (og «går long») før prisen begynner å stige. De tenker seg så at de selger det like før det når toppen, slik at de kan innkassere en gevinst.

Selv om dette er en utmerket målsetting for en trader, er det slett ikke den eneste måten du kan tjene penger på markedsbevegelser på.

Det kan også oppstå muligheter i markeder som er på vei nedover, og i denne delen skal vi se på hvordan du kan trade på disse ved å «gå short» eller drive med «shortsalg».

Hva er shortsalg?

Når du går long, åpner du handelen ved å kjøpe et aktivum du forventer skal stige i verdi, og stenger den ved å selge det – forhåpentligvis til en høyere pris.

For å gå short gjør du det motsatte.

Du selger for å åpne en shorthandel, og kjøper for å stenge den.

Hvis du tror at prisen på et aktivum kommer til å falle, kan du bestemme deg for å selge det nå i forhåpning om å kunne kjøpe det tilbake senere til en lavere pris og innkassere en gevinst.

Det er selvsagt logisk å anta at du er nødt til å eie det aktuelle aktivumet før du kan selge det. I realiteten forholder det seg derimot ikke slik: Du kan nemlig låne aktivumet for på den måten å få mulighet til å selge det short.

 

Hvordan fungerer shortsalg?

Det er lettest å forklare dette ved å bruke et eksempel.

La oss si at aksjer i XYZ plc handles til 100 NOK. Jonathan bestemmer seg for å låne 100 aksjer i XYZ plc fra megleren sin for å selge dem short, ettersom han tror at kursen snart vil komme til å falle.

Megleren låner ham aksjene, som han selv har lånt fra sin egen beholdning, fra en annen kundes beholdning eller fra et annet meglerfirma. Deretter selger megleren aksjene for Jonathan og krediterer kontoen hans med inntekten fra salget (10 000 NOK).

Kursen til XYZ plc-aksjen faller så til 80 NOK, og Jonathan bestemmer seg for å stenge handelen. Megleren kjøper da 100 aksjer for ham, og trekker kjøpskostnaden på 8 000 NOK fra Jonathans konto før han returnerer aksjene til den opprinnelige eieren.

Jonathan sitter da igjen med en bruttofortjeneste på 2 000 NOK på kontoen. Meglerens kurtasje for transaksjonen og godtgjørelsen til personen som lånte ut aksjene, kommer til fradrag, og det samme gjør eventuelle andre kostnader forbundet med handelen, som vi skal komme tilbake til om litt.

Inntekt fra salget ved åpning av handelen (100 x 100 NOK) 10 000 NOK
Kostnad for stenging av handelen (100 x 80 NOK) 8 000 NOK
Bruttofortjeneste 2 000 NOK

Spørsmål

Hvordan ville det gått for Jonathan i samme scenario dersom XYZ plc-aksjen hadde steget til 120 NOK (i stedet for å falle til 80 NOK) etter at han åpnet shorthandelen?
  • a Han ville ha kjøpt aksjene tilbake for 12 000 NOK og fått et bruttotap på 2000 NOK
  • b Han ville ha kjøpt aksjene tilbake for 10 000 NOK og gått i null på handelen
  • c Han ville ha kjøpt aksjene tilbake for 2000 NOK og fått en bruttofortjeneste på 8 000 NOK

Korrekt

Ikke korrekt

Jonathan ville ha kjøpt aksjene tilbake for 12 000 NOK og fått et bruttotap på 2 000 NOK. Vi kan tydelig se hvordan det å gå short er forskjellig fra det å gå long: Hvis aksjen gjør det godt, taper Jonathan penger i stedet for å få en gevinst.
Vis svar

Hvilke begrensninger gjelder?

I handelen over fikk Jonathan låne aksjene han trengte av megleren sin. Men hva om megleren ikke hadde noen aksjer i XYZ plc og det ikke fantes noen som var villig til å låne ham aksjene? Hvis det ikke hadde vært mulig å låne aksjer i XYZ plc på det aktuelle tidspunktet, ville Jonathan heller ikke kunne gjennomført denne shorthandelen.

Det kan også hende at den som låner ut aksjene ber om å få dem tilbake mens en shorthandel pågår. Når dette skjer, blir man det som på engelsk kalles «called away» («kalt bort»). Hvis du opplever dette, kan du bli nødt til å stenge handelen din selv om du egentlig ikke er klar for det.

Det er også viktig å være klar over at shorthandel hos en del meglere kan være utilgjengelig i visse tilfeller, for eksempel for aktiva under en gitt verdi. Hvert meglerfirma fastsetter sine egne kriterier, så hvis du opplever dette, kan det hende at et annet meglerfirma vil kunne hjelpe deg.

Spørsmål

Når du selger et aktivum du ikke eier, er det visse konsekvenser du trenger å være klar over. La oss si at du låner aksjer i ABC plc for å selge short, og at selskapet deretter kunngjør at det skal utbetale utbytte.

Personen som lånte deg ABC plc-aksjene, Rebecca, har krav på å motta dette utbyttet. Men det har også George – kjøperen du solgte de lånte aksjene til. (Så underlig det enn kan virke, har aksjene på dette tidspunktet faktisk to eiere på samme tid.)

ABC plc betaler ut utbyttet til George, som nå er den offisielle, registrerte eieren av aksjene. Men hvem skal betale Rebecca?
  • a George
  • b ABC plc
  • c Megleren
  • d Du

Korrekt

Ikke korrekt

Du er ansvarlig for å betale utbytte til personen eller firmaet som lånte deg aksjene. Andre selskapsrettslige beslutninger som måtte inntreffe, må også tas med i regnestykket når du shorter aksjer. Denne typen utbetalinger kan altså bidra til å redusere gevinsten – eller øke tapet – du får på handelen.
Vis svar

Sammendrag av leksjon

  • Å trade ved å kjøpe et aktivum kalles å «gå long», mens å selge kalles å «gå short»
  • Når du åpner en shorthandel, selger du et aktivum du forventer at skal falle i verdi. For å stenge handelen kjøper du aktivumet tilbake. Hvis du stenger handelen ved å kjøpe til en lavere pris, kan du innkassere differansen.
  • Hvis et aktivums verdi stiger, vil shortselgere tape penger, mens tradere med long-posisjoner får gevinst
  • For å selge et aktivum du ikke selv eier, er du avhengig av at noen er villig til å låne deg det
  • Du kan bli «kalt bort» fra en shorthandel hvis utlåneren krever å få tilbake aktivumet du har lånt
  • Hvis du låner aksjer for å selge short, må du gi utlåneren kompensasjon for utbytte og andre selskapsrettslige beslutninger som kunngjøres i løpet av låneperioden
Leksjon fullført