Hva er statsobligasjoner og hvordan trader du dem?

Hva er statsobligasjoner?

En statsobligasjon er en type gjeldsbasert investering hvor du låner kapital til en regjering og mottar renter i gjengjeld. Obligasjoner brukes av regjeringer for å finansiere prosjekter eller infrastrukturer, mens investorer bruker dem for å motta faste avkastninger utbetalt med jevne mellomrom.

I USA kalles statsobligasjoner for Treasuries, mens de i Stobritannia er kjent som gilts. Alle former for investering involverer risiko, men statsobligasjoner utstedt av stabile økonomier blir ofte sett på som et av alternativene med lavest risiko.

Slik fungerer statsobligasjoner

Når du kjøper en statsobligasjon, låner du staten et avtalt beløp penger i en avtalt tidsperiode. Du vil i gjengjeld motta jevnlige utbetalinger fra regjeringen av en fastsatt rente, kjent som kuponger. Man kan med andre ord si at obligasjoner er verdipapirer med fast avkastning.

Det opprinnelige beløpet - kalt hovedstolen- blir tilbakebetalt når obligasjonen utløper. Dagen du mottar hovedstolen er kjent som forfallsdatoen. Forfallsdato varierer avhengig av type obligasjon - du kan med andre ord kjøpe en obligasjon som utløper innen et år, eller en med utløp om 30 år eller mer.

Viktige begreper å huske for obligasjoner

• Forfallsdato: en obligasjons tid til forfallsdato er perioden før utløp og endelige utbetaling - med andre ord obligasjonens levetid
• Hovedstol: hovedstolen - eller «pålydende» - av en obligasjon er det avtalte beløpet som vil bli utbetalt til obligasjonseieren, med unntak av kuponger. Den blir generelt sett utbetalt som et engangsbeløp ved obligasjonens utløp eller forfall
• Obligasjonskurser: en obligasjons utstedte pris bør, teoretisk sett, utgjøre obligasjonens fullstendige verdi ettersom dette er lånets fulle beløp. Prisen for en obligasjon på annenhåndsmarkedet - etter den har blitt utstedt - kan likevel variere voldsomt avhengig av en rekke faktorer
• Kupongdatoer: obligasjonsutstederen er pålagt å utbetale kupongene ved de avtalte kupongdatoene. Disse spesifiseres i obligasjonen, men kuponger utbetales stort sett årlig, halvårlig, kvartalvis eller månedlig
• Kupongsats: obligasjonens kupongsats er verdien av de utbetalte kupongene og utgjør en prosentandel av obligasjonens hovedstol. For eksempel: om hovedstolen (eller pålydende) av en obligasjon er 10 000 NOK, og den årlige kupongen er 500 NOK, vil det si at kupongsatsen er 5% per år. Kupongsatser er stort sett årlige, så to utbetalinger på 250 NOK vil også utgjøre en kupongsats på 5%

Når en obligasjon er prisgitt til nominell verdi vil det si at den trades til pari - dersom prisen faller under nominell verdi trades den til rabatt og om prisen stiger over nominell verdi trades den til premium.

Hva er risikoene?

Investorer kaller ofte obligasjoner for risikofrie investeringer. Tanken er at en stat alltid vil kunne printe mer penger for å møte eventuell gjeld, slik at du alltid vil få pengene dine tilbake ved obligasjonens utløp.

I realiteten er dette noe mer komplisert. Først og fremst er det ikke garantert at en stat vil kunne printe mer kapital. Selv når dette er mulig, er det likevel en sjanse for at de ikke vil kunne møte kravene for utbetalingene. Bortsett fra kredittrisiko er det et par andre potensielle fallgruver å passe seg for med statsobligasjoner, inkludert risiko fra rentesatser, inflasjon og valuta.

Hva er renterisiko?

Sjansen for at økende renter vil forårsake en reduksjon i obligasjonens verdi kalles for renterisiko. Dette er på grunn av effekten høye renter har på den alternative kostanden av å holde en obligasjon når du kan få bedre avkastning andre steder.

Hva er inflasjonsrisiko?

Sjansen for at økende inflasjon vil forårsake en reduksjon i obligasjonens verdi kalles for inflasjonsrisiko. Hvis graden av inflasjon stiger over kupongsatsen for obligasjonen din vil investeringen din gjøre at du taper penger. Indeks-relaterte obligasjoner har en lavere inflasjonsrisiko.

Hva er valutarisiko?

Valutarisiko gjelder kun dersom du kjøper en statsobligasjon hvor utbetalingene ikke er i referansevalutaen din. I dette tilfellet kan varierende vekslingskurs gjøre at verdien av investeringen din faller.

Statsobligasjoner garanteres fullt ut av deres respektive regjeringer. Det er likevel viktig å merke seg at til og med statsobligasjoner medfører risiko, inkludert kredittrisiko.

Hva slags typer statsobligasjoner finnes?

Når det kommer til obligasjoner, kan terminologien virke unødig komplisert. Dette er blant annet fordi begrepene for obligasjoner varierer avhengig av landet som utsteder dem.

I USA kalles obligasjoner for Treasuires. De er inndelt i tre hovedkategorier basert på utløp:

• Treasury bills (T-billls) utløper innen et år
• Treasury notes (T-notes) utløper i løpet av et til to år
• Treasury bonds (T-bonds) utløper etter mer enn ti år

Statsobligasjoner utstedt av Storbritannia, India og andre land innen det britiske samveldet kalles for gilts. Hver gilts utløp nevnes i navnet, så en britisk statsobligasjon med utløp om to år vil kalles for en «two-year gilt».

Andre land bruker forskjellige navn for sine obligasjoner – så hvis du ønsker å trade obligasjoner fra stater utenom USA, Storbritannia eller Norge, er det lurt å undersøke hvert enkelt marked.

Indeksobligasjoner

Det finnes også statsobligasjoner som ikke har faste kuponger – renteutbetalingene vil i stedet bevege seg på linje med inflasjonsatser. I USA forbindes disse med KPI og kalles Treasury Inflation-Protected Securities (TIPS). I Storbritannia kalles de index-linked gilts, og kupongen bevger seg på linje med «retail prices index» (RPI).

Eksempel: Britisk statsobligasjon

«1½ % Treasury Gilt 2047» er et eksempel på en konvensjonell britisk statsobligasjon. Utløpsdatoen for obligasjonen er 2047, og kupongrenten er 1,5 % per år. I dette tilfellet vil det være to like utbetalinger av kuponger, med seks måneders mellomrom. Med 10 000 NOK nominell verdi på 1½ % Treasury Gilt 2047, vil de to kupongene på 70,5 NOK hver utbetales 22. januar og 22. juli.

Hva påvirker prisene på statsobligasjoner?

Tilbud og etterspørsel

Som alle andre finansielle aktiva er statsobligasjonspriser diktert av tilbud og etterspørsel. Tilbudet av statsobligasjoner fastsettes av hver stat, som vil utstede nye obligasjoner etter behov.
En obligasjons etterspørsel avhenger av hvor attraktiv investeringen virker.

Rentesatser

Renter kan ha en enorm påvirkning på etterspørselen av obligasjoner. Dersom rentene er lavere enn kupongsatsen for obligasjonen er det sannsynelig at obligasjonens etterspørsel øker ettersom den representerer en bedre investering. Hvis rentesatsen stiger over kupongsatsen på obligasjonen, vil etterspørselen potensielt kunne falle.

Nærhet til obligasjonens utløp

Nylige utstedte statsobligajoner prisgis alltid basert på nåværende renter. Det vil si at de vanligvis trades til eller i nærheten av pari verdi. Når obligasjonens forfallsdato nærmer seg er den redusert til en utbetaling av det orginale lånet - obligasjoner beveger seg med andre ord tilbake til pari verdi når de nærmer seg dette punktet.
Antall utbetalinger av renter før obligasjonens utløp vil også påvirke prisen.

Kredittvurdering

Statsobligasjoner blir ofte sett på som investeringer med lav risiko, ettersom sannsynligheten for at staten ikke vil kunne utbetale nedbetalingene på lånet stort sett er lav. Det er likevel unntak, og obligasjoner som vurderes som mer risikable trades ofte til en lavere pris enn obligasjoner med en lavere risiko og likere rente.

Risikoen for at en stat ikke vil kunne betale vurderes basert på ratingen fra tre av de største kredittvurderingsbyråene - Standard & Poor's, Moody's og Fitch Ratings.

Inflasjon

Høy inflasjon er ofte dårlige nyheter for obligasjonseiere. Det er først og fremst to grunner for dette:

• Den avtalte utbetalingen av kuponger synker i verdi for investorer når kupongens kjøpskraft synker i tråd med inflasjon
• Renter økes ofte av sentrale finansielle autoriteter ved tilfeller av høy inflasjon. Høyere renter resulterer i en lavere markedspris for obligasjonen grunnet det omvendte forholdet mellom renter og obligasjoner.

Slik trader du statsobligasjoner

Futuresmarkedet for statsobligasjoner er et godt alternativ dersom du ønsker å spekulere på renter eller hedge mot renterisiko og inflasjon. Hos oss kan du gjøre dette ved å ta en posisjon med CFDer.

Når du trader med CFDer vil du først betale et mindre depositum (kjent som marginkrav) for å åpne en større posisjon, men gevinst og tap kalkuleres basert på posisjonens fullstendige størrelse og ikke på det mindre marginkravet.

Det er viktig å merke seg at finansielle produkter med giring er komplekse og du risikerer kapitalen din. Girede produkter lar deg øke potensielle gevinster med et mindre depositum dersom forutaningene dine om markedsbevegelsene stemmer, men du risikerer også større tap om markedet beveger seg mot deg. Dermed er potensielle tap ikke begrenset til obligasjonens underliggende verdi.

Hvorfor trader man statsobligasjoner?

Statsobligasjoner trades for å:

• Spekulere på bevegelse av renter
• Hedge mot økende renter på eksisterene obligasjonsinvesteringer
• Hedge mot høy inflasjon på eksisterende investeringer med fast avkastning

Er du klar for å trade statsobligasjoner? Oppdag obligasjonene våre