Alt du trenger å vite om statsobligasjoner - inkludert hva de er, hvordan de fungerer, og hvordan du kan ta en posisjon på dem.
En statsobligasjon er en type gjeldsbasert investering hvor du låner kapital til en regjering og mottar renter i gjengjeld. Obligasjoner brukes av regjeringer for å finansiere prosjekter eller infrastrukturer, mens investorer bruker dem for å motta faste avkastninger utbetalt med jevne mellomrom.
I USA kalles statsobligasjoner for Treasuries, mens de i Stobritannia er kjent som gilts. Alle former for investering involverer risiko, men statsobligasjoner utstedt av stabile økonomier blir ofte sett på som et av alternativene med lavest risiko.
Når du kjøper en statsobligasjon, låner du staten et avtalt beløp penger i en avtalt tidsperiode. Du vil i gjengjeld motta jevnlige utbetalinger fra regjeringen av en fastsatt rente, kjent som kuponger. Man kan med andre ord si at obligasjoner er verdipapirer med fast avkastning.
Det opprinnelige beløpet - kalt hovedstolen- blir tilbakebetalt når obligasjonen utløper. Dagen du mottar hovedstolen er kjent som forfallsdatoen. Forfallsdato varierer avhengig av type obligasjon - du kan med andre ord kjøpe en obligasjon som utløper innen et år, eller en med utløp om 30 år eller mer.
Når en obligasjon er prisgitt til nominell verdi vil det si at den trades til pari - dersom prisen faller under nominell verdi trades den til rabatt og om prisen stiger over nominell verdi trades den til premium.
Investorer kaller ofte obligasjoner for risikofrie investeringer. Tanken er at en stat alltid vil kunne printe mer penger for å møte eventuell gjeld, slik at du alltid vil få pengene dine tilbake ved obligasjonens utløp.
I realiteten er dette noe mer komplisert. Først og fremst er det ikke garantert at en stat vil kunne printe mer kapital. Selv når dette er mulig, er det likevel en sjanse for at de ikke vil kunne møte kravene for utbetalingene. Bortsett fra kredittrisiko er det et par andre potensielle fallgruver å passe seg for med statsobligasjoner, inkludert risiko fra rentesatser, inflasjon og valuta.
Sjansen for at økende renter vil forårsake en reduksjon i obligasjonens verdi kalles for renterisiko. Dette er på grunn av effekten høye renter har på den alternative kostanden av å holde en obligasjon når du kan få bedre avkastning andre steder.
Sjansen for at økende inflasjon vil forårsake en reduksjon i obligasjonens verdi kalles for inflasjonsrisiko. Hvis graden av inflasjon stiger over kupongsatsen for obligasjonen din vil investeringen din gjøre at du taper penger. Indeks-relaterte obligasjoner har en lavere inflasjonsrisiko.
Valutarisiko gjelder kun dersom du kjøper en statsobligasjon hvor utbetalingene ikke er i referansevalutaen din. I dette tilfellet kan varierende vekslingskurs gjøre at verdien av investeringen din faller.
Statsobligasjoner garanteres fullt ut av deres respektive regjeringer. Det er likevel viktig å merke seg at til og med statsobligasjoner medfører risiko, inkludert kredittrisiko.
Når det kommer til obligasjoner, kan terminologien virke unødig komplisert. Dette er blant annet fordi begrepene for obligasjoner varierer avhengig av landet som utsteder dem.
I USA kalles obligasjoner for Treasuires. De er inndelt i tre hovedkategorier basert på utløp:
Statsobligasjoner utstedt av Storbritannia, India og andre land innen det britiske samveldet kalles for gilts. Hver gilts utløp nevnes i navnet, så en britisk statsobligasjon med utløp om to år vil kalles for en «two-year gilt».
Andre land bruker forskjellige navn for sine obligasjoner – så hvis du ønsker å trade obligasjoner fra stater utenom USA, Storbritannia eller Norge, er det lurt å undersøke hvert enkelt marked.
Det finnes også statsobligasjoner som ikke har faste kuponger – renteutbetalingene vil i stedet bevege seg på linje med inflasjonsatser. I USA forbindes disse med KPI og kalles Treasury Inflation-Protected Securities (TIPS). I Storbritannia kalles de index-linked gilts, og kupongen bevger seg på linje med «retail prices index» (RPI).
«1½ % Treasury Gilt 2047» er et eksempel på en konvensjonell britisk statsobligasjon. Utløpsdatoen for obligasjonen er 2047, og kupongrenten er 1,5 % per år. I dette tilfellet vil det være to like utbetalinger av kuponger, med seks måneders mellomrom. Med 10 000 NOK nominell verdi på 1½ % Treasury Gilt 2047, vil de to kupongene på 70,5 NOK hver utbetales 22. januar og 22. juli.
Som alle andre finansielle aktiva er statsobligasjonspriser diktert av tilbud og etterspørsel. Tilbudet av statsobligasjoner fastsettes av hver stat, som vil utstede nye obligasjoner etter behov.
En obligasjons etterspørsel avhenger av hvor attraktiv investeringen virker.
Renter kan ha en enorm påvirkning på etterspørselen av obligasjoner. Dersom rentene er lavere enn kupongsatsen for obligasjonen er det sannsynelig at obligasjonens etterspørsel øker ettersom den representerer en bedre investering. Hvis rentesatsen stiger over kupongsatsen på obligasjonen, vil etterspørselen potensielt kunne falle.
Nylige utstedte statsobligajoner prisgis alltid basert på nåværende renter. Det vil si at de vanligvis trades til eller i nærheten av pari verdi. Når obligasjonens forfallsdato nærmer seg er den redusert til en utbetaling av det orginale lånet - obligasjoner beveger seg med andre ord tilbake til pari verdi når de nærmer seg dette punktet.
Antall utbetalinger av renter før obligasjonens utløp vil også påvirke prisen.
Statsobligasjoner blir ofte sett på som investeringer med lav risiko, ettersom sannsynligheten for at staten ikke vil kunne utbetale nedbetalingene på lånet stort sett er lav. Det er likevel unntak, og obligasjoner som vurderes som mer risikable trades ofte til en lavere pris enn obligasjoner med en lavere risiko og likere rente.
Risikoen for at en stat ikke vil kunne betale vurderes basert på ratingen fra tre av de største kredittvurderingsbyråene - Standard & Poor's, Moody's og Fitch Ratings.
Høy inflasjon er ofte dårlige nyheter for obligasjonseiere. Det er først og fremst to grunner for dette:
Futuresmarkedet for statsobligasjoner er et godt alternativ dersom du ønsker å spekulere på renter eller hedge mot renterisiko og inflasjon. Hos oss kan du gjøre dette ved å ta en posisjon med CFDer.
Når du trader med CFDer vil du først betale et mindre depositum (kjent som marginkrav) for å åpne en større posisjon, men gevinst og tap kalkuleres basert på posisjonens fullstendige størrelse og ikke på det mindre marginkravet.
Det er viktig å merke seg at finansielle produkter med giring er komplekse og du risikerer kapitalen din. Girede produkter lar deg øke potensielle gevinster med et mindre depositum dersom forutaningene dine om markedsbevegelsene stemmer, men du risikerer også større tap om markedet beveger seg mot deg. Dermed er potensielle tap ikke begrenset til obligasjonens underliggende verdi.
Statsobligasjoner trades for å:
Er du klar for å trade statsobligasjoner? Oppdag obligasjonene våre