Hva er inflasjon og hvordan fungerer det?

Hva er inflasjon?

Inflasjon er en reduksjon i en valutas kjøpekraft i en økonomi, og som et resultat er det også synonymt med økende levekostnader. Når inflasjonen stiger, er den samme mengden penger verdt mindre enn den pleide å være.

Dette betyr at å kjøpe de samme tingene koster mer, fordi verdien av pengene i seg selv har sunket, slik at det kreves mer penger for å kjøpe de samme varene.

Fordi inflasjon gjør penger mindre verdt, er det problematisk for enhver investering som ikke er koblet til inflasjon, siden den senker den reelle verdien (dvs. kjøpekraften) til avkastningene av disse.

Årsaker til inflasjon

Inflasjon måles vanligvis innen et land, og årsakene til at det forekommer innenlands er de samme som for så mye innen økonomi: tilbud og etterspørsel. Inflasjon skjer imidlertid sjelden innenfor et enkelt land isolert. I stedet er det en rekke globale økonomiske faktorer i spill.

Ofte vil en stor verdensøkonomi (for eksempel USA) få økt inflasjon av makroøkonomiske årsaker, som deretter vil ha en dominoeffekt på flertallet av andre valutaer i verden og føre til inflasjon i disse landene også.

Det er flere faktorer som kan føre til dette:

• Inflasjon grunnet etterspørsel
• Inflasjon grunnet kostnadsøkninger
• Devaluering
• Undertilførsel på grunn av mangel
• Overtilførsel av penger i seg selv
• Innebygd inflasjon

Inflasjon grunnet etterspørsel

Når det er rask økonomisk vekst, øker etterspørselen etter penger i alle regioner. Infrastrukturinvesteringene øker, lønningene for arbeidere øker, forbrukerne kjøper flere varer osv. Dette kan føre til at etterspørselen etter penger overstiger tilbudet av den valutaen, noe som ofte betyr at landet må trykke mer penger.

Det burde jo bety at pengene er verdt mindre fordi det er mer av dem tilgjengelig? Vanligvis ikke. Dette skyldes at mengden varer og tjenester som etterspørres på grunn av økonomisk vekst – for eksempel flere varer for forbrukere og flere materialer for infrastrukturkonstruksjon – sannsynligvis fortsatt er den samme. Dette fører også til at prisen på disse tingene øker, ettersom etterspørselen har økt. Så pengene kan likevel kjøpe mindre enn det de gjorde tidligere.

Denne samme logikken kan også gjelde for valutaveksling og all eksport, import eller tjenester som en økonomi i et land er sterkt avhengig av – hvis det plutselig er mer etterspørsel enn det er tilbud. For eksempel, hvis et land er avhengig av korn produsert i et annet land, men en tørke forårsaker mangel, kan dette føre til inflasjon i begge land da denne varen blir dyrere.

Les mer om valutahandel

Inflasjon grunnet kostnadsøkninger

I stedet for at mangel fører til økte kostnader, kan økning i produksjonskostnader også føre til inflasjon. Hvis en valuta er avhengig av visse varer og tjenester for BNP-vekst, kan endringer i prissettingen for produksjonen eller leveringsprosessene føre til inflasjon.

For eksempel, hvis oljeboring er en betydelig inntektskilde for et land, kan alt som fører til høyere kostnader knyttet til boreprosessen, føre til inflasjon. Dette kan blant annet være høyere lønninger eller økte kostnader for boreutstyr.

Devaluering

Til forskjell fra de to første årsakene til inflasjon, som skyldes makroøkonomiske omstendigheter, er devaluering en beslutning fattet av regjeringen for å senke verdien av sin valuta, slik at den er mindre verdt enn før.

Et utviklingsland kan gjøre dette for å tjene mer penger ved å gjøre eksport mer attraktivt, øke den internasjonale handelen til og fra landet og potensielt redusere nasjonalt gjeldsunderskudd. Ved å gjøre seg selv «billigere» gjennom devaluering, kan de tiltrekke seg flere kjøpere for hva de eksporterer til det internasjonale markedet.

Imidlertid fører devaluering ofte til inflasjon. Dette skyldes at andre valutaer ikke har endret sin verdi, så kostnaden for å importere varer er høyere for det landet enn det var før, og dette fører til at pengene deres kan kjøpe mindre.

Undertilførsel på grunn av mangel

Noen ganger kan faktisk mangel føre til at pengeverdien synker. Hvis for eksempel et land blir rammet av ødeleggende naturkatastrofer eller krig, noe som gjør grunnleggende varer svært vanskelig å få tak i, vil prisen på disse varene naturlig stige. Dette gjør i sin tur pengene i det landet langt mindre verdt, siden det koster mer å kjøpe de samme varene.

I disse ekstreme situasjonene kan investorenes adferd også forsterke inflasjonen. Et eksempel kan være hvis borgerne i et land forventer så mye ustabilitet at de tar ut sparepenger og andre aktiva som gull, smykker osv., og lagrer disse tingene for å unngå å miste dem hvis en bank går konkurs. Dette vil også føre til en mangel på aktiva i en økonomi, noe som vil øke inflasjonen ytterligere i en ond sirkel.

Overtilførsel av penger i seg selv

Dette er det motsatte av økningen i kostnader vi nevnte tidligere, og skjer når det er mer penger i omløp i en økonomi enn det etterspørselen tilsvarer. Flere ting kan føre til dette, for eksempel en reduksjon i skatter (som betyr mer kontanter til innbyggerne) eller en utbredt kultur for sparing heller enn forbruk i et land.

I henhold til økonomiske prinsipper om tilbud og etterspørsel, vil verdien av penger gå ned hvis mengden penger tilgjengelig i et finansielt system er høyere enn etterspørselen.

Innebygd inflasjon

Når noen av de ovennevnte årsakene til inflasjon vedvarer over lang tid, blir det landets «nye normaltilstand». Dette fører til det som er kjent som «innebygd inflasjon» – der effektene av inflasjon er en del av en kontinuerlig syklus.

For eksempel stiger prisen på varer jevnlig og kontinuerlig over tid. Som et resultat krever arbeiderklassen i landet høyere lønn for å kunne betale for de høyere levekostnadene. Dette øker arbeidernes kjøpekraft, noe som øker etterspørselen etter forbruksvarer, noe som i sin tur øker prisene på disse. Dette er den vanligste årsaken til inflasjon i dag.

Ekstreme eksempler på inflasjon

Selv om det finnes noen positive bivirkninger av inflasjon, hender det at den blir så ekstrem at det skaper en snøballeffekt (ofte kalt løpsk inflasjon), som igjen fører til et fenomen som kalles hyperinflasjon.

Denne panikken, kombinert med overdrevne og uoverkommelig høye kostnader for dagligvarer, har satt sitt preg på noen av de mest avgjørende epokene i det siste århundret.

Oljekrisen i 1973

Etter Yom Kippur-krigen i 1973, svarte landene i Organization of Arab Petroleum Exporting Countries (OAPEC, nå kjent som OPEC, Organisation of Petroleum Exporting Countries) ved å innføre en oljeembargo mot landene som hadde støttet dets motstander, Israel.

Dette inkluderte mange av de mest innflytelsesrike nasjonene i verden, inkludert USA, Storbritannia, Canada, Nederland og Japan. Mange land importerte det meste av oljen sin fra OPEC, så dette sjokket til finanssystemet førte til løpske oljepriser.

Embargoen varte i nesten seks måneder, hvor bensinprisen økte med over 200 %. Særlig i USA var det så ustabilt at drivstoffprisen noen ganger endret seg mer enn én gang om dagen. Dette førte til betydelig inflasjon av husholdningsvarer for amerikanske borgere og hadde også en dominoeffekt på verdensøkonomien.

Den russiske invasjonen av Ukraina i 2022

Kort tid etter de ødeleggende virkningene av Covid-19-pandemien, våknet borgerne i Ukraina til lyden av skyting og eksplosjoner den 24. februar 2022. Russland, under president Vladimir Putin, hadde iverksatt et fullskala militært angrep mot landet.

Størsteparten av det internasjonale samfunnet innførte raskt sanksjoner for å redusere finansiering av konflikten. Imidlertid førte dette også til en økning i global inflasjon, ettersom resten av verden ble fratatt olje, korn, eksporterte varer og rubler som Russland tidligere hadde levert. EU og særlig Tyskland ble alvorlig påvirket, da de ble fratatt sin viktige gassledning Nord Stream 2.

Den lange varigheten av invasjonen førte dette til at prisene for bensin og diesel, samt for de fleste matvarer og andre husholdningsvarer, økte betydelig gjennom hele 2022. Dette påvirket sårbare land som akkurat hadde opplevd pandemiens ødeleggelser, og forverret fattigdommen i utviklingslands økonomier.

Effektene av inflasjon

• Redusert kjøpekraft
• De fattige blir fattigere
• Rentene stiger

Redusert kjøpekraft

Inflasjon betyr at pengene som brukes til å kjøpe varer eller tjenester er mindre verdt, og ting koster mer enn tidligere. De samme matvarene, drivstoff eller andre varer er dyrere, så folk må snu på krona for å få endene til å møtes. Dette reduserer deres disponible inntekt og effektivt deres kjøpekraft.

De fattige blir fattigere

For de som eier aktiva er det ikke bare negativt, da disse øker i verdi når inflasjon slår til. Eiendom, visse selskapers aksjekurser, pensjonsfond og investeringer i visse råvarer kan ofte fungere som nyttige hedger mot inflasjon – på grunn av økninger i rentenivået (se nedenfor), stiger verdien av disse eiendelene med inflasjon, noe som oppveier det faktum at pengeverdien av kontanter i seg selv har blitt svekket.

Dette betyr at de som befinner seg på den mindre velstående siden av spekteret, og som ikke eier eiendom eller denne type investeringer, alltid rammes hardest av inflasjon. Med den svekkede kjøpekraften og økende priser som inflasjonen bringer med seg, blir de fattige i samfunnet dessverre enda fattigere.

Rentene stiger

Som vi har sett i våre tidligere eksempler på hyperinflasjon, kan for mye inflasjon ha en ødeleggende effekt. For å hindre at dette skjer, vil sentralbankene vanligvis øke rentenivået for å dempe inflasjonen. De vil bruke pengepolitikk for å begrense tilbudet av penger for å drive opp lånekostnadene (dvs. rentenivået).

Det er flere årsaker til dette. Når inflasjon fører til at en valuta mister noe av sin kjøpekraft, vil større långivere som banker kreve en økning i rentenivået – hvor mye renter de har lov til å kreve av låntagere og rentenivået de selv betaler til sentralbanken – som kompensasjon for at pengene er mindre verdt.

Imidlertid er en enda viktigere grunn å hindre ytterligere inflasjon. Når rentenivået stiger, blir lån, boliglån og andre former for obligasjoner dyrere. Dette begrenser for mye låneopptak, og dermed overforbruk. Dette fører til at forbrukerne ikke kjøper så mye, eller eventuelt at de kjøper det billigere hvis de kan, for å holde prisene nede på disse varene – og dermed holde kjøpekraften under kontroll.

Hvordan måle inflasjon

Det finnes to forskjellige måter å måle inflasjon på: den første er KPI (konsumprisindeksen) og den andre, mindre brukte, er RPI («Retail Price Index»). Mens andre metoder finnes, er KPI og RPI de vanligste.

Med KPI måles inflasjon ved å se på nåværende pris på forbruksvarer i butikkene sammenlignet med hva de samme varene pleide å koste.

Selv om dette gir en indikasjon på inflasjon, er RPI mer omfattende, da mange ting som påvirkes av inflasjon ikke er på hyllene i butikkene (for eksempel eiendomspriser, kostnader for tjenester og mer). Mens KPI fokuserer på forbruksvarer, måler RPI også forskjellen i detaljhandelspriser på ting som eiendomspriser, boliglånsrenter og forsikringspremier.

Både RPI og KPI måler inflasjon ved å se på prisøkningen i de varene og tjenestene de dekker. Mens RPI er mer omfattende og tar hensyn til mer enn bare butikkvarer, er KPI mer inkluderende. Dette skyldes at i de fleste befolkningsgrupper er det vanligvis en mindre andel som har eiendommer, forsikringer og investeringer.

Fordeler og ulemper med inflasjon

Hvordan kontrolleres inflasjon

Hvordan inflasjonen kontrolleres vil variere fra land til land. I Europa blir inflasjonen for eksempel kontrollert av Den europeiske sentralbanken (ECB) i alle nasjoner som bruker euro som valuta.

Innenfor den såkalte «eurosonen» måler ECB inflasjonen i alle land med en felles indeks: «Harmonised Index of Consumer Prices» (HICP).¹ Ved hjelp av HICP kontrollerer ECB inflasjonsnivået så godt den kan gjennom pengepolitikk, for å holde inflasjonen nede, men samtidig unngå deflasjon.

Det er også ECBs jobb å forsøke å dempe inflasjonen når andre eksterne faktorer påvirker den. For eksempel økte ECB rentenivået betydelig gjennom hele 2022, til det høyeste det hadde vært på tidspunktet i oktober 2022,² for å unngå en ukontrollerbar inflasjon på grunn av de økende råvareprisene, inkludert olje og gass, på grunn av Russlands invasjon av Ukraina.

Hvordan hedge mot inflasjon

Hedging betyr å åpne en trade eller investering som du tror vil være lønnsom for å redusere kortsiktige tap av en eksisterende posisjon du har åpen, uten at du trenger å lukke den. Du kan hedge mot inflasjon ved å åpne en trade eller investering i et aktivum som er kjent for å gjøre det bra når inflasjonen øker, for å kompensere for inflasjonsrisikoer.

Mens inflasjon fører til at noen typer aktiva (som kontanter, selve valutaen i det landet) taper seg i verdi, kan andre typer investeringer eller trader gjøre det bra.

Noen av de bedre kjente måtene å hedge mot inflasjon inkluderer gull, eiendomsinvesteringer i form av eiendomsfond og visse typer obligasjoner, for eksempel statsobligasjoner. Håpet er at enten trading eller investering i disse og andre aktiva som øker i verdi i perioder med inflasjon, vil oppveie eventuelle andre tap inflasjon kan forårsake for deg.

En annen måte å hedge mot inflasjon er å trade direkte på rentenivåer ved å bruke plattformen vår. Dette kan være svært effektivt, da rentenivåer følger inflasjonen tett og er knyttet til den. Hos oss kan du bruke CFDer til å spekulere i hva rentenivået vil gjøre i ulike penge- og valutamarkeder, uten å måtte eie kontanter selv, som synker i verdi ved økning i inflasjonen. Om du skulle velge å gjøre dette med oss, er vi verdens største CFD-leverandør.³

Hva er inflasjonsrisiko?

Inflasjonsrisiko er sjansen for at ukontrollert inflasjon, som oppstår på grunn av makroøkonomiske forhold i stedet for bevisste endringer i pengepolitikken, vil redusere kjøpekraften til et lands penger, og dermed øke risikoen for at verdien av investeringene eller kontantene du eier vil bli svekket.

Les mer om inflasjonsrisiko

Hvordan inflasjon påvirker lønninger

I de fleste land er tjenestesektoren en betydelig bidragsyter – om ikke den største bransjen – i økonomien. Av den grunn påvirker lønningsnivået inflasjonen i stor grad.

Når arbeidere får høyere lønn, går kostnadene for bransjer opp, da de må betale høyere lønn. Dette kan ofte føre til inflasjon – kjent som «lønnsdreven inflasjon», fordi det er så mye dyrere for industrien å drive virksomhet.

Imidlertid kan dette raskt føre til en ond sirkel hvis det ikke blir kontrollert. Det er fordi hvis høyere lønn fører til høyere inflasjon, vil dette igjen bety dyrere varer og tjenester. Når disse prisene stiger, har arbeidere en tendens til å kreve høyere lønn for å holde tritt med økende levekostnader.

Inflasjon oppsummert

• Inflasjon er når kjøpekraften til penger reduseres ettersom kostnadene for forbruksvarer som varer og tjenester stiger
• Dette gjør et lands pengeenhet mindre verdt, effektivt sett, da du kan kjøpe mindre med samme beløp
• Dette fører til at de fattige blir fattigere, selv om noen aktiva som eiendom, noen obligasjoner og råvarer kan øke i verdi
• Inflasjon skyldes enten makroøkonomiske faktorer, som tilbud og etterspørsel etter penger, eller av en sentralbanks pengepolitikk
• Du kan hedge mot inflasjon. Dette er når du handler eller investerer i markeder, som gull og eiendom, som har en tendens til å øke i verdi når inflasjonen øker
• Hos oss kan du trade på renter direkte for å hedge deg mot inflasjon ved å bruke CFDer

Sources:

¹ Den europeiske sentralbank, 2022
² The New York Times, 2022

Fotnoter

³ Nr. 1 innen nettmegling av CFDer globalt når det gjelder inntekt, ekskludert Forex (Kilde: finansielle rapporter publisert i oktober 2021).