Hva er kjøpekraftsparitet (KKP)?

Innhold

1. Hva er kjøpekraftsparitet?
2. Hvordan kalkulere KKP: KKP-formelen
3. Hva er forholdet mellom KKP og BNP?
4. Hvordan bruke kjøpekraftsparitet
5. Kjøpekraftsparitet og finansielle markeder
6. Kjøpekraftsparitetsindekser
7. Kjøpekraftsparitet i hverdagen
8. Begrensningene til kjøpekraftsparitet
9. Kjøpekraftsparitet oppsummert

Hva er kjøpekraftsparitet?

Kjøpekraftsparitet (KKP) er en økonomisk teori om valutakursbestemmelse. Den sier at prisnivåene mellom to land burde være like.

Det vil si at goder i hvert land vil koste det samme når valutaene har blitt vekslet. Dersom prisen på for eksempel en Coca Cola i Storbritannia var 100p, og 1,50 $ i USA, burde vekslingskursen for GBP/USD være 1,50 (den amerikanske prisen delt på den britiske), ifølge KKP-teorien.

Dersom du så ville sett på vekslingskursen for valutakrysset GBP/USD, er det faktisk nærmere 1,25. Forskjellen oppstår fordi kjøpekraftspariteten til disse valutaene er forskjellig. Som med ethvert aktivum har vi realverdien til en valuta, og den nominelle verdien, som finansielle markeder trader til. Målet til KKP-målingen er å gjøre sammenligninger av to valutaer mer legitime, ved å justere for lokale forskjeller i kjøpekraft.

KKP-målinger brukes ofte av globale institusjoner, slik som Verdensbanken, Forente Nasjoner, Det internasjonale pengefondet og Den europeiske union.

Den økonomiske teorien brytes ofte ned i to hovedkonsepter:

1. Absolutt kjøpekraftsparitet
2. Relativ kjøpekraftsparitet

Absolutt paritet

Absolutt kjøpekraftsparitet (AKKP) er den grunnleggende KKP-teorien, som sier at når to valutaer har blitt vekslet, skal en kurv med varer ha samme verdi. Teorien er vanligvis basert på å konvertere andre verdensvalutaer til amerikanske dollar.

Dersom prisen på for eksempel en boks Coca Cola var 1,50 $, vil AKKP antyde at en boks Coca Cola i et annet land burde koste 1,50 $ etter du har konvertert amerikanske dollar til den lokale valutaen.

Stemmer ikke dette, antyder AKKP at valutavekslingskursen vil endre seg over tid frem til varene har lik verdi — og uten handelsbarrierer, burde det være likevekt i prisen på goder. Dette er en prisnivå-teori, som kun ser på samme kurv med varer i hvert land, uten å inkludere andre faktorer.

Les mer om hvordan valutaveksling fungerer

Teorien ignorerer imidlertid eksistensen til inflasjon og forbruk, i tillegg til transportkostnader og tariffer, som kan påvirke den kortsiktige vekslingskursen. Uten at disse blir inkludert, blir en valutas kraft dårlig representert.

Relativ paritet

Relativ kjøpekraftsparitet (RKKP) er en utvidelse av AKKP og kan brukes i tandem med det første konseptet. Mens de står på at verdien til den samme varen i forskjellige land skal være lik over tid, antyder RKKP at det er en sammenheng mellom prisinflasjon og valutavekslingskurser. Den ser på mengden goder eller tjenester som en valutaenhet kan kjøpe, som kan endres over tid etter hvert som inflasjonsratene endres. Teorien antyder at inflasjon vil redusere den reale kjøpekraften til en valuta, så for å ordentlig justere KKP, må inflasjon tas med i beregningen.

Dersom Storbritannia for eksempel har en årlig inflasjonsrate på 2 %, vil en enhet av pundet kunne kjøpe 2 % mindre per år.

Så snart vi legger til dette konseptet til AKKP, kan vi se at inflasjonsratene vil stå for en del av endringen i kraften til valutaer. La oss si at Storbritannia har en inflasjonsrate på 2 %, mens Brasil har en inflasjonsrate på 5 %. Dette vil si at etter ett år, vil prisen på en kurv varer i Brasil ha økt med 5 %, mens den samme kurven med varer i Storbritannia kun har økt med 2 %.

Hvordan kalkulere KKP: KKP-formelen

Kalkuleringen av KKP-formelen vil variere avhengig av hva du ønsker å oppnå og hvilken KKP du ønsker å bruke.

Den absolutte KKP-kalkuleringen regnes ut ved å dele kostnaden av en vare i en valuta, med kostnaden av en vare i en annen valuta (vanligvis den amerikanske dollaren).

Så, for å kalkulere den relative KKP-raten, vil du helt enkelt anta at forholdet til prisnivåene var lik vekslingskursen fra en valuta til en annen, justert for inflasjonsraten. Dette vil gi deg avskrivningsraten til en valuta sammenlignet med en annen, og et estimat om den fremtidige vekslingskursen.

Hva er forholdet mellom KKP og BNP?

Kjøpekraftsparitet er en av de vanligste beregningene som brukes til å måle brutto nasjonalprodukt (BNP) — som er den totale markedsverdien av varer og tjenester produsert i et land innen en gitt periode. Hvert land må notere og rapportere sine egne data, som deretter sammenlignes med andre land for å avgjøre økonomisk ytelse.

Den alternative beregningen til «BNP ved KKP» er «nominell BNP», som helt enkelt tar et lands vekslingskurs og konverterer BNP-verdien. Det er derimot to problemer med å gjøre dette: vekslingskurser er volatile og de måler kun handlede varer. Å bruke volatile valutakurser alene tar ikke med i beregningen at selv om hver valuta svinger i verdi — noe som endrer hvordan et lands BNP sammenlignes mot andre — vil ikke nødvendigvis levekårene i landet endre seg. Vekslingskursen ser ikke på levekår og ikke-handlede varer, slik som prisen for å ta toget, bolig eller en hårklipp. Det påvirker kun varer som utveksles på tvers av landegrenser, i stedet for innenlands.

Det er kanskje ikke nok å bruke et lands markedskurser konvertert til BNP på grunn av de store forskjellene i prisnivåer mellom allerede utviklede og økonomier under utvikling. Derfor har bruk av BNP ved KKP blitt en populær beregning.

La oss ta en titt på BNP i 2018. Dersom vi så på nominell BNP alene som en beregning av økonomisk velstand, ville USA vært på topp — med en total på 20,5 billioner $ — sammenlignet med Kina på andreplass, med bare 13,4 billioner $.1 Når vi ser på de samme tallene justert for kjøpekraftsparitet, tar Kina ledelsen — med 25,3 billioner $ sammenlignet med USAs 20,5 billioner $.2

Teorien går slik at ikke-handlede goder og tjenester, og levekostnadene, har en tendens til å være billigere i land med lavere inntekt enn de med høyere inntekt. I land som er arbeidskrevende, kan den reale inntekten og kraften til en valuta være flere ganger høyere enn det som anslås av nominell BNP.

Antagelsen her er at handlede varer er mer samsvart med nominelle vekslingskurser, mens ikke-handlede varer og tjenester er nærmere KKP-kursen.

Hvordan bruke kjøpekraftsparitet

På et makroøkonomisk nivå brukes KKP-målingen til å sammenligne økonomisk produktivitet og levestandard mellom land — som vi har sett ovenfor, er det mest brukt til å justere BNP. Det finnes derimot mange andre måter individer og institusjoner kan bruke KKP til å tolke sosioøkonomiske data. Disse inkluderer å vurdere bidrag til karbonutslipp, måle global fattigdom og til og med forutse de finansielle markedene.

Verdensbanken sier at «BNP (KKP) målingen mer nøyaktig sammenligner volumet av aktivitet og produksjon i et land mot et annet»,3 og det er derfor beregningen brukes til å se på forholdet mellom økonomi og karbonutslipp.

Ved å se på diagrammene ovenfor, kan vi se at i 2014 representerte BNP ved KKP mer nøyaktig mønstrene av karbonutslipp i hvert land enn BNP ved vekslingskursen på det tidspunktet. Den nominelle BNP ville for eksempel antyde at USA har det største karbonutslippet, mens KKP tilpasser karbondata og viser at Kina er den største kilden. Dette er fordi KKP antas å bedre reflektere lands industrielle produksjon.

KKP-data brukes også til å måle global fattigdom. Analytikere bruker global KKP-data for å vurdere hvordan endring i prisnivåer påvirker antall individer under fattigdomsgrensen, og justerer de globale estimatene for hvor lenge det er til fattigdommen ender. I 2011 var den justerte KKP-fattigdomsgrensen satt til 1,90 $ per dag — noe som indikerer at alle som tjener mindre enn dette globalt, anses som å være i ekstrem fattigdom.

Kjøpekraftsparitet brukes også bredt til å identifisere regjeringer som manipulerer markedene. Selv om det er uvanlig, har det vært historiske tilfeller hvor regjeringer har manipulert inflasjonsdata for å presentere en sunnere økonomi og booste valutaens verdi. I 2011 beviste for eksempel Big Mac-indeksen at den argentinske regjeringen hadde rapportert ukorrekte inflasjonsdata — KKP-indeksen viste at det var en forskjell på 19 % mellom burgerens faktiske pris og KKPs anslåtte pris.

Kjøpekraftsparitet og finansielle markeder

Kjøpekraftsparitet er et vanlig verktøy som brukes av traders til å vurdere når et aktivum er over- eller undervurdert. Det brukes oftest til å analysere valutakryss og aksjer.

Kjøpekraftsparitet og valuta

Traders kan bruke misforhold mellom KKP-kursen og vekslingskursen for å vurdere en valutas langsiktige prognose og verdivurdering. Det er mulig å bruke kursene til å forutse retningen til et valutakryss og bruke det til å avgjøre om man skal kjøpe eller selge et valutakryss.

Det burde derimot ikke være den eneste beregningen som brukes, på grunn av KKPs begrensninger. Økonomiske teorier er egentlig bare en ide om hvor markeder er på vei, men det er viktig å bruke teknisk og fundamental analyse for å få et mer utviklet innsyn i prisbevegelser.

Les mer om hvordan trade valuta

Teorien lyder slik at valutaer vil konvergere til et punkt for likevekt. Dersom det er et misforhold mellom vekslingskursen og KKP-kursen, kan et individ sikte på å trade bevegelsen mot dette sentrale punktet. Indikerer KKP-kursen at en valuta er overvurdert sammenlignet med en annen, kan en trader vurdere å gå short på valutaen det gjelder. Viser derimot KKP-kursen av valutaen er undervurdert mot den amerikanske dollaren, vil de vurdere å ta et long-synspunkt på markedet.

KKP-teorien går ut ifra at en nedgang i kjøpekraften til en valuta, forårsaket av faktorer som inflasjon, burde tilsvare et likt fall i vekslingskursen.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) slipper årlige KKP-data — noen traders vil bruke disse tallene til å vurdere verdien til hver valuta mot den amerikanske dollaren og dømmer den helhetlige trenden for det påfølgende året.

Øv på å ta en posisjon på valutakryss i et risikofritt miljø ved å bruke en demokonto hos IG

Det er viktig å merke seg at det å bruke kjøpekraftsparitet ikke nødvendigvis er den beste strategien for kortsiktige traders. Metoden tar ikke kortsiktig volatilitet med i beregningen, så den er egentlig kun nyttig for mer langsiktige tradingstiler. Det er derfor viktig at KKP bare er en del av en samlet fundamental analyse -strategi, og at den brukes i samsvar med teknisk analyse -indikatorer.

Å trade valuta på kort sikt krever at traders har en bredere forståelse for hva som påvirker valutapriser — slik som politikk, handelsbarrierer og utgivelser av makroøkonomiske data.

Kjøpekraftsparitet og aksjer

Selv om KKP ikke nødvendigvis indikerer hvilke aksjer å fokusere på, da det ikke indikerer under- eller overvurderte aktiva slik det gjør med valutakryss, kan det forklare påvirkningen vekslingskursene har på aksjepriser og obligasjoner.

For eksempel, hvis en trader over lengre tid ønsker å kjøpe aksjer i et utenlandsk selskap, vil enhver avskrivning i dets lokale valuta senke kjøpekraften — noe som betyr at samme beløp vil kjøpe færre aksjer.

Aksjetraders og investorer kan ta avgjørelser om når det passer å kjøpe eller selge aksjer, i tillegg til når det passer best å hedge mot valutarisiko.

Les mer om hvordan trade aksjer

Kjøpekraftsparitetsindekser

Det finnes en rekke forskjellige måter økonomer har prøvd å måle kjøpekraftsparitet, alt fra profesjonelle indekser — slik som OECDs indeks for prissammenligning — til enklere utdannende indekser, slik som Big Mac-indeksen og KFC-indeksen.

OECDs indeks for prissammenligning

OECD skaper en årlig rapport som måler forskjellen mellom medlemslandene sine ved bruk av KKP — og sammenligner forbrukernivå med vekslingskurser.

Indeksen ser på antall amerikanske dollar i hvert land som trengs for å kjøpe en kurv med varer som ville kostet 100 $ i USA.

For eksempel, i 2018 ville det kostet en australier 123 $ for å kjøpe kurven med varer som koster en amerikaner 100 $. For noen i Polen ville det bare kostet 51 $ for den samme kurven med varer.

Big Mac-indeksen

Kanskje den mest kjente KKP-indeksen ble utviklet av The Economist for å måle hvor mange enheter av en valuta som trengs for å kjøpe en Big Mac fra McDonald's — kjent som Big Mac-indeksen. Dette anses som et morsomt fokus på KKP, men har likevel blitt ekstremt mye brukt. Så snart verdien av en hamburger i hvert land blir kjent, kan vekslingskurser dermed justeres for å vise kjøpekraften til hver valuta.

Burgeren ble valgt på grunn av McDonald’s globale rekkevidde, med anslagsvis 36 889 utsalgssteder i 120 land. Selv om det er verdt å merke seg at på grunn av forskjeller i ingredienser, er selv ikke dette en perfekt måling av KKP.

La oss si at du ønsker å sammenligne kjøpekraften til den amerikanske dollaren og den danske kronen ved å bruke Big Mac-indeksen[AS1] . I januar 2018 viste indeksen at kronen var undervurdert mot dollaren med 6,6 % — den gjennomsnittlige Big Macen i USA var verdt 5,28 $, mens den var verdt 30 DKK (noe som tilsvarer 4,93 $). KKPs antatte vekslingskurs ville ha fungert til 5,58, noe som er 6,6 % lavere enn den faktiske vekslingskursen på tidspunktet til 6,08.

Følger man KKP-teorien, vil dette bety at over tid burde den danske kronen øke med 6,6 % for å bli lik den amerikanske dollaren.

KFC-indeksen

KFC-indeksen ble opprettet av Sagaci Research for å vurdere kjøpekraftspariteten til afrikanske valutaer. Indeksen er basert på Big Mac-indeksen, men i dette tilfellet er kurven med varer målt i KFCs originale bøtte med 15 biter oppi.

Denne endringen ble gjort fordi McDonald’s restauranter kun finnes i tre afrikanske land — Marokko, Egypt og Sør-Afrika — mens KFC finnes i 20. Dette vil si at kjøpekraften til en rekke afrikanske valutaer kan sammenlignes med den amerikanske dollaren, euro og pund.

KFC-indeksen er ikke nødvendigvis en nøyaktig måling av KKP, da den ikke tar hensyn til volatilitetsnivåer, inflasjon og lokale kostnader.

KKP i hverdagen

I hverdagen er konseptet om kjøpekraftsparitet kanskje mer kjent som levekostnaden. Denne målingen lar folk se på forskjellige aspekter rundt forbruk og sammenligne forskjellige steder og over tid.

Grafen nedenfor ser på den gjennomsnittlige kostnaden for en leilighet i sentrum av en stor, global by, per kvadratmeter. Ved å bruke dataene kan vi anta at — en gjennomsnittlig leilighet på 70 m2 — en leilighet i sentrale London ville kostet 917 000 £, mens en leilighet i sentrale Cape Town ville kun kostet 140 000 £.

Som et annet eksempel, kan vi se på kaffepriser. En kopp med kaffe vil ha de samme grunnleggende ingrediensene uansett hvor du kjøper den — kaffe, vann og melk — kostnaden for hver kopp kan derimot variere enormt avhengig av hvor du kjøper den.

Kaffe i De forente arabiske emirater (UAE) var tradisjonelt sett importert, noe som i seg selv forklarer hvorfor — i gjennomsnittet — de hadde den dyreste koppen med kaffe. I UAE ville en kopp kaffe koste deg 4,47 £, sammenlignet med bare 0,78 £ i Italia.

Spesielt med råvarer som kaffe, vil kjøpekraften til en bestemt valuta spille en rolle. Råvarer pålydes vanligvis i den amerikanske dollaren, så enhver økning i styrke til en valuta, eller svekkelse, kan føre til en endring i mengden kaffe du kan kjøpe.

Begrensningene til kjøpekraftsparitet

Teorien om kjøpekraftsparitet avhenger av ideen om arbitrasje – muligheten til å kjøpe en gjenstand ett sted, og selge den til en høyere pris umiddelbart et annet sted, og dra nytte av prisforskjellene. Dette vil etter hvert forårsake at prisene konvergerer, da kjøp og salg vil balansere prisene. I realiteten, derimot, har vi transaksjonskostnader, offentlig skatt og handelsbarrierer som hindrer kostnadene i å jevne seg ut.

Teorien avhenger også av at kurven med goder er fullstendig identisk, eller i beste fall inneholder veldig like goder. For en betydningsfull sammenligning vil kurven måtte inneholde en rekke forskjellige varer og tjenester. Mengden data som må samles av en finansiell institusjon er enorm, og det kan være en komplisert prosess. International Comparisons Program (ICP), for eksempel, styrt av Forente Nasjoner og Universitetet i Pennsylvania så på 1 000 produkter på tvers av alle de 147 landene som deltok i ordningen.

Kjøpekraftsparitet oppsummert

• Kjøpekraftsparitet (KKP) er en økonomisk teori som foreslår at prisen på varer og tjenester mellom to land burde være lik, når valutaen deres har blitt vekslet
• KKP ble introdusert som å være en mer nøyaktig og effektiv måling av en valutas kraft
• Det deles inn i to typer: absolutt KKP, som ikke justeres for inflasjon, og relativ KKP, som justeres
• KKP brukes til å sammenligne økonomisk produktivitet og levestandard mellom land
• Kjøpekraftsparitet brukes til å måle BNP, og brukes som et alternativ til nominell BNP
• Teorien argumenterer for at handlede goder er mer på linje med nominelle vekslingskurser, mens ikke-handlede goder og tjenester er nærmere KKP-kursen
• KKP kan også brukes til å vurdere sosioøkonomiske situasjoner, slik som karbonutslipp, global fattigdom, regjeringer som manipulerer og finansielle markeder
• Traders vil ofte bruke KKP til å vurdere en valutas langsiktige utsikter og vekslingskursvurdering — og bruker den til å identifisere over- og undervurderte valutaer
• KKP kan dermed brukes til å bestemme om man skal ta en long- eller short-posisjon
• KKP kan også brukes innen aksjetrading, for å bestemme om man skal hedge mot valutarisiko
• Det finnes flere indekser som brukes til å måle KKP, inkludert OECDs indeks for prissammenligning, Big Mac-indeksen og KFC-indeksen
• KKP finnes i hverdagen, og forklarer forskjellene i levekostnader mellom to land
• Det finnes betydelige begrensninger til teorien, slik som ekskludering av andre transaksjonskostnader, skatt og handelsbarrierer

Øv deg på å bruke kjøpekraftsparitet for å ta informerte tradingbeslutninger ved å åpne en demokonto hos IG eller fortsett å lese om finansielle markeder med IG Academy.