Hva er et «pip»?

Til forskjell fra aksjekursbevegelser, som måles i kjente valutaenheter som pence eller cent, måles valutakursendringer i svært små enheter kalt pips.

Hvis EUR/USD-kursen for eksempel beveger seg fra 1,20160 til 1,20170, representerer denne økningen i verdi på 0,0001 USD ett pip.

For de fleste valutapar representerer ett pip en ensifret bevegelse på den fjerde desimalplassen.

Et viktig unntak fra denne regelen er yen står som motvaluta. Her er det den andre desimalplassen du må følge med på.

Bakenforliggende desimalplasser som vises i kursen, kan kalles pip-brøkdeler eller pipettes.

Hva er en «lot»?

Hver bevegelse på ett pip i en valutakurs er bare verdt et ørlite beløp. For å utnytte disse små endringene i verdi blir valuta tradisjonelt handlet i større partier kalt lots eller kontrakter.

En standardkontrakt er på 100 000 valutaenheter. Du kan også finne minikontrakter og mikrokontrakter, som representerer henholdsvis 10 000 og 1 000 enheter.

Småinvestorer har som regel ikke tilgang til så store pengebeløp, og derfor gir mange valutameglere kundene sine muligheten til å trade på giring.

Giring, eller lånefinansiering, betyr at du kan åpne en stor posisjon med et relativt lite innskudd – kalt marginkrav. Gevinsten eller tapet er imidlertid basert på den fulle posisjonen, og kan dermed utgjøre et langt større beløp enn marginbeløpet. Lånefinansiering forklares i nærmere detalj i kurset «Ordrer, utførelse og giring».

Større valutakryss

I teorien kan du veksle en hvilken som helst valuta inn i en hvilken som helst annen valuta. Listen over valutakryss du potensielt kan handle med, er med andre ord svært lang. Det er for eksempel ingenting i veien for at du kan spekulere i kursen på armenske dram mot zambiske kwacha (AMD/ZMW) hvis du finner en megler som er villig til å handle med dette krysset.

I praksis er det imidlertid slik at brorparten av all valutahandel gjøres på noen få, såkalte større valutakryss. Hvilke valutakryss som betraktes som store, avhenger litt av hvem du spør, men de fleste vil peke på de følgende seks, som til sammen står for mer enn 80 % av den globale valutatraden:

Merk at alle disse kryssene inkluderer amerikanske dollar, som er den valutaen i verden som handles klart mest.

Mindre og eksotiske valutapar

Par som handles mindre hyppig, kalles mindre valutakryss, særlig hvis amerikanske dollar ikke er involvert. De mest populære blant de mindre valutaparene inkluderer gjerne euro (EUR), britiske pund (GBP) eller japanske yen (JPY).

Enkelte valutameglere bruker også betegnelser som eksotiske valutakryss eller vekstmarkeder. Disse består som regel av én stor valuta og én valuta fra en mindre eller fremvoksende økonomi, for eksempel GBP/MXN (britiske pund mot meksikanske peso) eller USD/PLN (amerikanske dollar mot polske zloty).

Andre klasser av valutapar kan være basert på en region, for eksempel Australasiatiske eller Skandinaviske valutakryss. Disse klassene setter valutaer fra de respektive regionene opp mot hverandre eller opp mot andre valutaer fra rundt om i verden. For eksempel kan AUD/NZD (australske dollar mot newzealandske dollar) kategoriseres som et australasiatisk par, mens EUR/NOK (euro mot norske kroner) kategoriseres som et skandinavisk par.

Hvilke faktorer påvirker valutamarkedene?

Vi har nå sett på hva valutamarkedet er og hvordan man handler med valuta men hva er det som får valutakursene til å bevege seg?

Valutaene fungerer i bunn og grunn som en indikator på den økonomiske helsetilstanden til regionen de representerer. Hvis du legger inn en handel i håp om at en bestemt valuta skal stige i verdi, er det egentlig som om du vedder penger på økonomien i det aktuelle landet.

Generelt er det slik at jo sterkere et lands økonomi er, jo sterkere vil valutaen stå i forhold til andre valutaer.

Derfor er det ofte de faktorene som påvirker et lands økonomi som har størst innflytelse på kursen til en valuta. Noen eksempler:

• Rentesatser
• Inflasjonsnivå
• Politikken som føres i landet
• Etterspørsel etter import- og eksportvarer
• Økonomiske statistikker som et lands veksttall, arbeidsledighet og produksjonstall