Hvis du noen gang har dratt på ferie og vekslet for eksempel kroner til euro, så har du allerede handlet i valutamarkedet. For å si det enkelt:

Valutamarkedet er der hvor enkeltpersoner og bedrifter konverterer én valuta til en annen.

Valutamarkedet, også kalt Forex- eller FX-markedet, er det største finansielle markedet i verden. I gjennomsnitt blir det gjennomført transaksjoner for mer enn 5 billioner $ hver eneste dag. Det er om lag 100 ganger mer enn verdien av transaksjonene på New York Stock Exchange (NYSE), verdens største børs.

I tillegg til å betjene enkeltpersoner og bedrifter er valutamarkedet også av stor betydning for finansinstitusjoner, sentralbanker og statlige myndigheter. Det fremmer internasjonal handel og investeringer ved å gjøre det mulig for selskaper som tjener penger i én valuta å betale for varer og tjenester i en annen valuta.

Hvem trader valuta?

Det er til enhver tid svært mange markedsdeltakere som ønsker å handle med valuta – alt fra individuelle spekulanter som søker å oppnå en rask gevinst, til sentralbanker som søker å kontrollere mengden valuta som er i omløp.

De klart viktigste aktørene i valutamarkedet er imidlertid de store internasjonale bankene. Citigroup, Deutsche Bank, Barclays, JPMorgan og UBS står til sammen for om lag 50 % av den globale valutahandelen.

Hvorfor trader folk valuta?

Det er to hovedårsaker til at enkeltpersoner og bedrifter deltar i valutamarkedet:

Spekulasjon

Det store flertallet av valutatransaksjoner gjennomføres utelukkende med sikte på å tjene penger. Det betyr at personen eller institusjonen som deltar i handelen, ikke har til hensikt å få overlevert de kjøpte valutabeløpene, men i stedet bare forsøker å utnytte bevegelser i markedet til å innkassere en gevinst.

De store finansinstitusjonene er alltid interessert i å tjene penger på små endringer i valutakursene, og derfor kan det finne sted et høyt antall store handler i løpet av en dag. Denne aktiviteten gjør valutamarkedet til et av de konsekvent mest volatile finansmarkedene i verden – noe som igjen innebærer flere muligheter for spekulantene til å tjene penger.

Kjøp av varer eller tjenester i en annen valuta

Hver gang en transaksjon gjennomføres mellom to enheter i forskjellige regioner, må en valutatransaksjon iverksettes for at betaling for varene eller tjenestene skal kunne skje. Transaksjoner av denne typen finner sted hvert sekund døgnet rundt på global basis.

Til tross for at antallet slike transaksjoner er høyt, er valutabeløpene som er involvert, ofte ganske små sammenlignet med handlene som gjennomføres av store spekulanter. Den kommersielle valutahandelen har derfor som regel en nokså beskjeden innvirkning på de kortsiktige markedskursene.

Hvordan trader man valuta?

Til forskjell fra aksjehandel er valutahandel et såkalt over-the-counter-marked (OTC). Med det menes at valuta kjøpes og selges direkte mellom to parter, og ikke via et regulert marked.

Valutamarkedet drives elektronisk via et globalt nettverk av banker – det finnes ingen sentral beliggenhet, og handler kan gjøres fra hvor som helst gjennom en hvilken som helst valutamegler. Dette betyr også at du kan handle med valuta når som helst, så lenge det er innenfor åpningstidene til et av de fire store sentrene for valutahandel (London, New York, Sydney og Tokyo).

Åpningstider for valutahandel: April–oktober (britisk tid)

I praksis betyr dette at du kan handle med de fleste valutakryss fra ca. kl. 21 eller 22 (britisk tid) på søndag til kl. 21 eller 22 (britisk tid) på fredagen, hver eneste uke. De nøyaktige tidene kan variere som følge av bruken av sommertid i Storbritannia, USA og Australia.

Hvordan foregår en valutatrade?

Ved valutahandel oppgis kursene alltid i kryss som AUD/EUR, som står for australske dollar mot euro. Årsaken til dette er at hvis du ønsker å kjøpe australske dollar, er du nødt til å betale for dem med en annen valuta, som euro.

Når du trader med valuta, er det alltid slik at du KJØPER én valuta samtidig som du SELGER en annen.

Hver valuta i et valutakryss betegnes med en kode på tre bokstaver. Som en hovedregel står de to første bokstavene for landet/regionen, mens den siste bokstaven står for valutanavnet. La oss ta USD/JPY som et eksempel:

USD står for amerikanske dollar, mens JPY representerer japanske yen.

Den første valutaen i et valutapar kalles basisvalutaen. Den andre valutaen kalles noteringsvalutaen eller motvalutaen. En valutakurs indikerer hvor mye én enhet av basisvalutaen er verdt i noteringsvalutaen. La oss ta den følgende kursen som eksempel:

EUR/USD = 1,20164

Denne forteller oss at én euro er verdt 1,20164 dollar.

Du kjøper gjerne dette paret hvis du tror at basisvalutaen (euro) kommer til å styrke seg mot noteringsvalutaen, (dollar). Vi sier da at du går long. Alternativt kan du selge paret hvis du tror at euroen vil svekke seg – dette kalles å gå short.

I den neste leksjonen skal vi se nærmere på terminologien som brukes innen valutatrading.