Råvarer er fysiske eiendeler. Til forskjell fra aksjer, indekser og valutaer er råvarer produkter som blir utvunnet, dyrket eller hentet ut fra naturen. Noen eksempler:

For at en råvare skal være offisielt omsettbar må den være fullstendig utbyttbar med en annen råvare av samme type, uavhengig av hvor den ble produsert, utvunnet eller dyrket.

For en råvaretrader er gull gull. Det spiller ingen rolle hvor det kommer fra. En unse gull utvunnet fra en gruve i Australia er nøyaktig like mye verdt som en unse gull utvunnet i Kina, USA eller Tanzania.

Det samme kan sies om andre råvarer som naturgass, bomull og kobber så lenge de oppfyller visse minstekrav til kvalitet eller renhet.

På økonomispråket sier vi at disse varene er fungible og det betyr at de kan omsettes relativt raskt og enkelt og i store mengder på et regulert marked. Dette er fordi traderne kan være trygge på at de kjøper/selger likeverdige eiendeler uten at det er nødvendig å inspisere dem eller finne ut hvor eller hvordan de er produsert.

Råvaretyper

Råvarer deles ofte inn i to grupper:

Myke råvarer

Dette er råvarer som stammer fra landbruket, og som er dyrket snarere enn utvunnet. Myke råvarer er ofte svært volatile på kort sikt, ettersom de påvirkes av vekstsesonger, vær og ødeleggelser som kan gi brå og dramatiske utslag i prisene.

Harde råvarer

Disse blir generelt utvunnet fra jorden eller hentet ut fra andre naturressurser. Harde råvarer er typisk enklere å håndtere og transportere enn myke råvarer, og de lar seg enklere integrere i den industrielle prosessen.

Du kan også se råvarer klassifisert etter sektor:

• Energi (olje og gass)
• Metall (gull, sølv, kobber, bly osv.)
• Landbruk (hvete, kaffe, husdyrbestander osv.)

Hvordan omsettes råvarer?

Råvarer blir omsatt på to hovedmåter:

Spotmarkedet

Spotmarkedet er stedet der finansielle eiendeler blir solgt mot kontant betaling og levert umiddelbart. Hvis du trenger en råvare levert med én gang er det spotmarkedet du må oppsøke.

La oss si at du har en bedrift som produserer industrirør. Du har akkurat mottatt en bestilling på en stor mengde kobberrør, men har ikke flere slike igjen på lager. Du trenger kobberet med én gang, og den beste løsningen er da å kjøpe det på spotmarkedet.

Spotmarkedet er også stedet du ville oppsøkt hvis du var eier av et gruveselskap og hadde en del kobber du gjerne ville blitt av med så raskt som mulig.

På grunn av de store mengdene råvarer som skifter hender og disse handlenes globale natur benytter spotmarkedet fastsatte standarder som gjør at tradere kan kjøpe og selge råvarer raskt uten behov for visuell inspeksjon.

Futures-markedet

Futures-markedet er et sted der kjøpere og selgere inngår avtale om at en gitt mengde av en råvare skal skifte hender på en fastsatt dato i fremtiden til en pris som er bestemt på avtaletidspunktet.

De aktuelle eiendelene blir ikke fysisk omsatt på det regulerte markedet, så deltakerne kjøper og selger futures-kontrakter i stedet. Dette gjør det mulig for tradere å spekulere i prisen på råvarer uten noen gang å være nødt til å eie dem, ettersom kontraktene kan selges eller avsluttes i tidsrommet før den faktiske leveringsdatoen.

Dette er nyttig hvis du for eksempel ønsker å trade på prisen på storfe, men ikke ønsker å få flere bølinger med levende kyr levert på døren om et par måneders tid.

Selv om enkeltpersoner og selskaper ofte bruker futures-kontrakter med sikte på å utveksle fysiske råvarer på et senere tidspunkt, blir de aller oftest brukt til spekulasjons- og sikringsformål.

Det er også verdt å merke seg at prisene på futures-kontrakter som regel er forskjellige fra prisene som gjelder når man kjøper og selger en identisk mengde av den samme råvaren på spotmarkedet. Dette skyldes at selgeren må ta hensyn til fremtidige risikoer og utgifter, som kostnadene forbundet med å lagre råvaren og transportere den til kjøperen. Av denne grunn verdsettes futures-kontrakter til forward prices og ikke til spotpriser.

Hvem trader med råvare-futures?

De som handler med råvare-futures, kan deles inn i fire hovedtyper: