Hvilke makroøkonomiske indikatorer burde du følge med på?

• Hva er makroøkonomiske indikatorer?
• Hvorfor er makroindikatorer viktige for traders?
• Topp 11 makroindikatorer å følge med på
• Hvilke er de viktigste økonomiske indikatorene i USA?
• Hvilke er de viktigste økonomiske indikatorene i Europa?
• Hvilke er de viktigste økonomiske indikatorene i Storbritannia?
• Hvilke er de viktigste økonomiske indikatorene i Asia?
• Hvilke er de viktigste økonomiske indikatorene i Australia?
• Makroøkonomiske indikatorer oppsummert

Hva er makroøkonomiske indikatorer?

Makroøkonomiske indikatorer er statistikker eller dataavlesninger som reflekterer de økonomiske omstendighetene til et bestemt land, region eller sektor. De brukes av analytikere og myndigheter for å vurdere den nåværende og fremtidige helsen til økonomien og de finansielle markedene.

Makroøkonomiske indikatorer vil variere i betydningen og påvirkningen de vil ha på økonomien, men stort sett finnes det to hovedtyper av indikatorer.

1. Ledende indikatorer: Spår hvor en økonomi er på vei. Disse brukes ofte av myndigheter for å implementere politikk fordi de representerer den første fasen av en ny økonomisk syklus. De inkluderer avkastningskurve, rentesatser og aksjepriser.
2. Haltende indikatorer: Reflekterer en økonomis historiske ytelse, og endrer seg kun etter at en trend har blitt etablert og brukes for å bekrefte at en ny trend er på vei. De inkluderer brutto nasjonalprodukt (BNP), inflasjon og sysselsettingstall.

Det finnes også en kategori for tilfeldighetsindikatorer, men disse grupperes stort sett sammen med haltende indikatorer da de enten skjer samtidig som eller etter en økonomisk endring.

Hvorfor er makroindikatorer viktige for traders?

Makroøkonomiske indikatorer er viktige for enhver trader fordi de kan ha en betydelig innvirkning på markedsbevegelser og derfor vil de fleste fundamentale analyser omfatte makroøkonomiske indikatorer.

Disse indikatorene er på ingen måte pålitelige i seg selv, men de spiller en rolle i formingen av økonomien. Selv om disse indikatorene bare påvirker andre traders til å åpne og lukke posisjoner kan det være nok til å skape volatilitet i markedet.

Markedsdeltakere vil følge med på analytikeres spådommer for dataene før den slippes. Jo større forskjellen mellom analytikerens spådommer og de faktiske tallene, jo mer volatilitet kan forventes i de finansielle markedene — da posisjoner justeres for å reflektere de faktiske tallene.

Øv på å trade markedsvolatilitet ved å åpne en demokonto hos IG

Det er viktig å fokusere på forskjellige makroøkonomiske indikatorer avhengig av hvilket aktivum du trader siden innflytelsen til spesifikke datasett varierer i forskjellige land. Dersom du for eksempel ser på et britiske selskap, eller FTSE 100, ville du måttet se på de makroøkonomiske indikatorene som påvirker Storbritannia.

De fleste makroøkonomiske slipp skjer på spesifikke datoer, noe som vil si at traders og investorer kan forberede seg før slippet og den påfølgende markedsvolatiliteten.

For å hjelpe deg med forberedelser kan du besøke IGs økonomiske kalender

Topp 11 makroindikatorer å følge med på

De beste makroøkonomiske indikatorene å følge med på avhenger av dine personlige preferanser, hvilke posisjoner du tar og hvilket land porteføljen din fokuserer på. Det finnes derimot noen veldig vanlige indikatorer som de fleste traders og investorer vil følge med på.

Vi delt disse opp i ledende og haltende indikatorer.

Topp ledende indikatorer:

1. Aksjemarkedet
2. Boligpriser
3. Obligasjonsrenter
4. Produksjonsstatistikk
5. Detaljsalg
6. Rentesatser

Topp haltende indikatorer:

7. BNP-vekstrate
8. Konsumprisindeksen (CPI) og inflasjon
9. Valutastyrke og stabilitet
10. Arbeidsmarkedsstatistikk
11. Råvarepriser

La oss først ta en titt på de ledende indikatorene:

Aksjemarkedet

Aksjemarkedet anses som en god forutsigende indikator for økonomisk helse fordi markedsdeltakere bruker tid på å vurdere helsen til selskaper og økonomien, og er dermed i god stand til å bedømme fremtidig vekst.

En oppgang i aksjemarkedet indikerer selvsikkerhet i fremtiden til selskapene, som kan føre til økonomisk vekst. En nedgang i aksjemarkedet kan derimot bety at investorer selger aksjene sine og forflytter seg til trygge aktiva i stedet.

Det finnes noen iboende problemer med å legge sin lit til aksjemarkedet som en økonomisk indikator, hovedsakelig det at prisene ofte baseres på spekulasjon i stedet for selskapers sanne verdier. Det er derfor aksjepriser kan være over- og undervurdert. Aksjemarkedet har også opplevd betydelige bobler i forkant av markedskrasj, noe som kan skape en falsk optimisme om økonomiens tilstand. Dette skjer når både traders og investorer ignorerer andre makroøkonomiske indikatorer og blir feid av gårde i et bullish markedssentiment.

Det finnes mange faktorer som påvirker aksjeprisene og derfor er det viktig å bruke både teknisk og fundamental analyse for å få en idé om fremtidige trender i aksjemarkedet.

Les mer om hvordan trade aksjer

Boligpriser og boligmarkedet

Boligmarkedet anses som en ledende indikator siden informasjonen kan informere om tilstanden til økonomien måneder i forveien.

En nedgang i boligpriser antyder at antall boliger overgår antall personer som ønsker å kjøpe. Dette kan være fordi prisene er oppblåst, eller at folk rett og slett ikke har råd til å kjøpe. Når boligsektoren svekkes vil hele økonomien kjenne på det. Nedgangen kan påvirke en boligeiers formue, jobber i anleggssektoren og skatter, og kan også tvinge boligeiere til tvangssalg — navnet gitt til prosessen hvor långivere som søker om å få tilbake pantelån fra låntakere.

Resesjonen i 2008 er et godt eksempel på den påvirkningen boligmarkedet har på økonomien som helhet. Boliglånskrisen holdt seg ikke innenfor boligmarkedet og var i stedet et tidlig symptom på det som kom til å bli den globale finanskrisen.

Antall byggetillatelser kan være en ledende indikator på økonomisk helse siden selskapene vil søke om disse tillatelsene minst seks måneder før de begynner å bygge. Hvis nye prosjekter startes så er dette en indikasjon på at disse selskapene forventer at etterspørselen etter boliger vil stige. Dersom boligbyggingen begynner å falle vil det si at byggherrer mer pessimistiske om markedets fremtid.

Obligasjonsrenter

Obligasjonsmarkedet anses som å være en god ledende indikator, men det er viktig å merke seg at hele markedet baseres på investorers og traders forventninger om fremtidige økonomiske omstendigheter. Det er en måling av markedsforventningene heller enn en ledende indikator for hva økonomien vil gjøre.

Finn ut hva statsobligasjoner er

Den beste måten å bruke obligasjoner på er ved å se på avkastningskurven. En obligasjons avkastningskurve er inntekten en trader kan forvente å motta i gjengjeld for å kjøpe og holde en obligasjon. Avkastningskurven er en prikkete linje i et diagram som viser avkastningen til obligasjoner med lik kredittkvalitet, men forskjellige modningsdatoer — grafen burde i teorien stige oppover, ettersom avkastningen er høyere for obligasjoner med lengre modningstid.

Ytelsen til mer kortsiktige obligasjoner (de med en modningstid på opptil to år) påvirkes direkte av avgjørelser tatt av sentralbanker og forventninger til renten. Mens ytelsen til mer langsiktige obligasjoner (de med modningstid på mer enn to år) påvirkes av rentesatser, kan også andre faktorer som inflasjon og økonomisk vekst bidra selv om de tar litt lenger tid å tre i kraft.

Når disse trer i kraft kan formen på kurven endre seg og det er disse endringene analytikere bruker til å forutse den økonomiske utsikten.
Når økonomien vokser kan det forventes å se en positiv oppgang som et resultat av høyere inflasjon. Mer langsiktige obligasjoner blir derimot mer risikable, da det er økte sjanser for stigende rentesatser. Det vil si at obligasjonsinvestorer vil begynne å forlange høyere avkastning for lengre modningstid, noe som resulterer i at langsiktige obligasjonsavkastninger stiger raskere enn de kortsiktige — som gir en bratt avkastningskurve.

Avkastningskurven vil flate ut når den økonomiske fremtiden blir usikker. Dette er fordi kortsiktig obligasjonsavkastning stiger raskere enn de langsiktige siden investorer blir likegyldige til avkastning produsert på tvers av modningstider og vil godta det samme for alle obligasjoner.
Dersom avkastningskurven inverteres — når kortsiktig obligasjoner gir mer avkastning enn langsiktige obligasjoner — kan dette ses som et tegn på at investorer forventer at den økonomiske veksten avtar kraftig mens inflasjonen er lav, og at de derfor forventer at sentralbanker vil kutte rentesatsen.

Les mer om hvordan du kan trade statsobligasjoner

Produksjonsstatistikk

Produksjonsstatistikk kan være en av de enkleste og raskeste måtene å få ledende data om tilstanden til økonomien. En oppgang i produksjonen har en tendens til å ha en positiv innvirkning på tall for brutto nasjonalprodukt (BNP) og ses som et tegn på økt forbruk og positiv økonomisk vekst.

En endring i produksjonsnivået kan også påvirke ansettelsesforhold. Antall ledige jobber innen produksjon kan fortelle oss mye om hvor selvsikre selskaper er angående egen utvikling og økonomien. Dersom det er et betydelig antall ledige jobber kan selskaper ha et overskudd av ordre de må fylle. Når de slutter å ansette vil det si at de kutter ned og gjør seg klare for en nedgangsperiode.

Det er derimot viktig å se på lagernivå og detaljsalg i tillegg. Høye lagernivå kan antyde at forbrukernes etterspørsel er høy, men det kan også indikere at produserte varer ikke forlater varehusene.

Detaljsalg

Detaljsalg er dataene som overvåker alle kjøp av ferdige varer og tjenester av forbrukere og bedrifter. Dette er utrolig viktig, da forbruk står for en stor del av den økonomiske aktiviteten.

Generelt sett er detaljsalg en indikasjon på at økonomien forbedres. Dersom forbrukere er selvsikre i egne økonomiske omstendigheter og sin fremtidige situasjon vil de fortsette å kjøpe varer og bruke penger på unødvendige produkter. Dette gjør at produksjonsnivåene vil stige i takt med etterspørselen og BNPen øker og kan også direkte påvirke aksjeprisene til de selskapene som skaper forbrukervarene. Disse aksjene er kjent som sykliske aksjer.

Når forbrukere derimot begynner å kjenne på usikkerhet rundt egen økonomisk fremtid vil de stoppe å kjøpe unødvendige varer og begrense forbruket. I slike perioder vil defensive aksjer – de fra selskaper involvert i å produsere nødvendige forbruksvarer som mat og nyttevarer – ofte overgå i markedet. Myndigheter vil også ofte implementere skattereduksjoner for å gi forbrukere mer penger og øke forbruket og på den måten bekjempe nedgangen i forbruket.

Detaljsalg alene gir ikke nødvendigvis et nøyaktig bilde av offentlig forbruk. Det kan for eksempel være at folk tar opp lån for å kunne fortsette å kjøpe. Selv om dette vil vise en fortsatt økning i detaljsalg vil gjeldsnivåene indikere en kommende resesjon.

Rentesatser

Det argumenteres for at rentesatser er både ledende og haltende. De er haltende i den forstand at avgjørelsen om å øke eller senke renten gjøres av sentralbanker etter en økonomisk hendelse eller når en markedsbevegelse allerede har funnet sted. De er også ledende fordi så snart avgjørelsen er tatt, er det meget sannsynlig at økonomien vil endre seg for å reflektere den nye renten.

Sentralbanker forventes å øke rentesatsene for å forhindre at økonomien vokser for raskt i perioder med god økonomisk helse, med høyt forbruk og høye inflasjonsrenter. Denne avgjørelsen bekrefter vekst. De nye rentene betyr derimot at banker vil måtte betale en høyere rente for å kjøpe midler og vil dermed øke lånekostnaden til forbrukerne. Dette gjør forbrukerne mer tilbakeholdne når det gjelder å låne penger og bruker mindre. Avgjørelsene tatt av sentralbanker vil ha en betydelig knock-on effekt på banker, forbrukere og selskaper verden over.

Les mer om effektene av økende rentesatser

På den andre siden, dersom økonomien stagnerer vil analytikere forvente at sentralbankene senker rentesatsene for å øke forbruk. Denne avgjørelsen bekrefter at den økonomiske situasjonen er dyster, men er en indikasjon på at kostnadene for å låne snart vil gå ned, forbruk vil øke og økonomien vil begynne å vokse.

Ta en posisjon på rentesatser

La oss nå ta en titt på noen haltende indikatorer:

BNP-vekst

Brutto nasjonalprodukt (BNP) er den monetære verdien til alle varer og tjenester produsert i et land. Dataene brukes ofte til å sammenligne forskjellene mellom to økonomier og forutse veksten deres.

Når BNP øker, kan dette ha en knock-on effekt på andre indikatorer på denne listen, som for eksempel ansettelsesforhold, da selskaper ansetter flere og øker produksjon.

Dersom et land har en konsistent BNP-vekstrate, er dette et godt tegn på at økonomien er stabil. Raskt voksende BNP-rater møtes ofte med kritikk. Noen analytikere argumenterer for at det er altfor enkelt å manipulere BNP-tall, med programmer som for eksempel kvantitativ lettelse eller overdrevent forbruk fra myndighetene. India ble ansett som den raskest voksende økonomien frem til 2019, med en årlig BNP-vekst på 7 %, men etter å ha funnet en feil i målingsprosessen mellom 2011-2017, kom det frem at denne veksten faktisk var 4,5 %.

Det er begrenset hva BNP kan fortelle traders og investorer siden det er en haltende indikator. Teorien er derimot at økonomien er på vei inn i en nedgang eller resesjon dersom BNPen opplever nedgang to kvartaler på rad.

Inflasjonsnivå

Inflasjon er en vedvarende prisøkning til et lands varer og tjenester. Det er en haltende indikator siden det er resultatet av økonomisk vekst eller nedgang.

Under perioder med økonomisk vekst blir det sannsynligvis en økning i inflasjon. En høy inflasjonsrate kan ha en betydelig påvirkning på prisen til et lands valuta. Den senker kjøpekraften og gjør det dyrere for forbrukere å kjøpe varer — i alle fall nominelt. Den kan også påvirke andre makroøkonomiske indikatorer, da den kan føre til nedgang i ansettelsesforhold og BNP-vekst. Når myndighetene forsøker å få prisene under kontroll fører høye inflasjonsrater til en renteøkning.

I perioder med økonomisk nedgang kan det være fallende nivåer eller inflasjon, det kan også være «deflasjon» når inflasjonen faller under 0 %. Dette kan høres positivt ut, men det er faktisk en bekreftelse på at forbrukere har redusert forbruket sitt og henger ofte sammen med redusert pengemengde, nedgang i detaljsalg og økende arbeidsledighet.

Valutastyrke og stabilitet

Et lands valuta er en refleksjon av helsen og stabiliteten til landets økonomi siden valutaens pris baseres på hvordan kjøpere og selgere oppfatter verdien. Det er en haltende indikator fordi valutaens verdi endres for å reflektere landets politiske og økonomiske omstendigheter.

Les mer om hvordan trade valuta

Når det finnes betydelig usikkerhet eller endring vil usikkerheten overføres til nasjonens valuta og verdien kan raskt endre seg — kjent som markedsvolatilitet.

En sterk økonomi anses som noe positivt av investorer som vil betale mer for valutaen. Til gjengjeld vil en sterk valuta være positiv for økonomien på grunn av dens økte kjøpekraft. Påvirkningen av økte valutapriser avhenger av om et land hovedsakelig importerer eller eksporterer. For eksempel, hvis et land er en eksportør og varer kan bli solgt til høyere priser så vil ikke det nødvendigvis si at importører er villige til å betale de økte prisene. Det blir billigere å kjøpe utenlandske varer for land som hovedsakelig importerer.

En svak økonomi fraråder investeringer, noe som gjør at valutaen synker i verdi. Dette vil igjen senke eksportprisene som kan gjøre prisene mer konkurransedyktige på globalt nivå – selv om det er noe mindre positivt for innenlandske selskaper. Det gjør også import dyrere, da man kan kjøpe mindre for valutaen som vil si at kostnaden til utenlandske varer for selskaper og forbrukere vil stige. Det finnes derimot også fordeler ved en svekket valuta – det oppmuntrer turisme og etterspørselen for innenlandske varer.

Arbeidsmarkedsstatistikk

Arbeidsledighet er kanskje den mest nyttige haltende indikatoren. Dersom arbeidsledigheten øker fra måned til måned over en tidsperiode er det tendens som indikerer at den generelle økonomiens helse har sunket. Faller ansettelsesforholdene betyr dette at selskaper endelig har gitt opp håpet om at situasjonen skal bedre seg og har begynt si opp ansatte.

Selv om økonomien anses som å være tilbake til normalt vil arbeidsledigheten ikke nødvendigvis synke siden arbeidsgivere alltid venter til de er sikre på at økonomien vokser før de begynner å ansette igjen.

Råvarepriser

Råvarepriser anses som en god makroøkonomisk indikator fordi markedsprisene deres ofte endrer seg før andre haltende indikatorer.
En økning i etterspørsel etter råvarer i hele økonomien, som for eksempel tre, jern og olje, kan ses på som et tegn på at økonomien vokser. Disse forsyningene trengs ofte til bygging av infrastruktur og de største importørene av råvarer er voksende markedsøkonomier. Når etterspørsel for disse råvarene synker er det et symptom på at en økonomi trekker seg sammen og byggeprosjekter minker.

Les mer om råvaretrading

Visse råvarer, som for eksempel gull, vil øke i pris i tider med økonomisk nedgang. Gull ses på som et trygt aktivum, og investorer ser på gull som et lager av verdi i perioder med økonomisk usikkerhet. Dersom prisen på gull stiger kan dette være et tegn på at økonomien sakker ned og investorer søker etter mer stabilitet. Faller prisen på gull, derimot, er dette et tegn på at investorer flytter midlene sine til aktiva med høyere risiko.

Hvilke er de viktigste økonomiske indikatorene i USA?

Nedenfor er noen viktige amerikanske økonomiske indikatorer og hvor ofte de utgis.

Hvilke er de viktigste økonomiske indikatorene i EU?

Nedenfor er noen viktige økonomiske indikatorer i eurosonen og hvor ofte de utgis.

Hvilke er de viktigste økonomiske indikatorene i Storbritannia?

Nedenfor er noen viktige britiske økonomiske indikatorer og hvor ofte de utgis.

Hvilke er de viktigste økonomiske indikatorene i Asia?

Nedenfor er noen viktige indikatorer for BNP og rentesatser i Hong Kong, India, Japan og Singapore.

Hvilke er de viktigste økonomiske indikatorene i Australia?

Nedenfor er noen viktige australske økonomiske indikatorer og hvor ofte de utgis.

Oppsummering av makroøkonomiske indikatorer

• Makroøkonomiske indikatorer er statistikker eller dataavlesninger som reflekterer de økonomiske omstendighetene til et bestemt land, region eller sektor
• Makroøkonomiske indikatorer vil variere i betydningen og påvirkningen de har på økonomien, men de to hovedtypene er ledende og haltende indikatorer
• De mest brukte indikatorene er de som publiseres av respektable kilder, som for eksempel myndigheter, overnasjonale organer og frivillige organisasjoner
• Makroøkonomiske indikatorer er viktige for alle traders fordi de kan påvirke markedsbevegelsene i betydelig grad
• De fleste slipp av makroøkonomiske nyheter skjer på spesifikke datoer, noe som vil si at traders og investorer kan forberede seg på forhånd og den påfølgende markedsvolatiliteten
• Du kan bruke IGs økonomiske kalender til å forberede deg på slike publiseringer
• Populære ledende makroøkonomiske indikatorer å følge med på er aksjemarkedet, boligpriser, obligasjonsrenter, produksjonsstatistikk, detaljsalg og rentesatser
• Populære haltende indikatorer inkluderer BNP-vekstrate, konsumprisindeksen (CPI), nasjonal valutastyrke, arbeidsmarkedsstatistikk og råvarepriser
• Dataenes viktighet kan variere fra land til land, og det er dermed viktig å kjenne til viktige indikatorer etter region
• Begynn å trade markedsvolatilitet rundt makroøkonomiske publiseringer ved å åpne en tradingkonto hos IG. Du kan også øve deg på trading med en demokonto hos IG.