Slik diversifiserer du porteføljen din

Hva er diversifisering?

Diversifisering vil si å åpne flere posisjoner på tvers av en rekke aktivaklasser. Dette tar sikte på å begrense eksponering til en enkelt type risiko. Strategien brukes av investorer og traders for å skape en mer balansert risikoprofil, og maksimere avkastning over lengre tid.

En strategi for diversifisering kan inkludere posisjoner på tvers av industrier, aktivaklasser eller til og med forskjellige finansielle instrumenter — for eksempel Turbo24, CFDer og opsjoner.

Nøkkelen til en vellykket strategi for diversifisering er å sikre at aktivaene i porteføljen din ikke har en sammenheng med hverandre. Dette betyr ikke bare å diversifisere blant aktivaklasser, men innad i hver type aktivaklasse også.

Hvorfor diversifisere porteføljen din?

Målet med diversifisering er å forbedre risikojustert avkastning — som er den graden av risiko du må ta på deg for å kunne gå i gevinst.

Diversifiseringen gjør dette ved å minimere eller nøytralisere effektene av posisjoner som yter negativt. I tider med økonomisk nedgang, når noen posisjoner begynner å gå i tap, vil andre områder i porteføljen din beholde verdi eller stige.

Du vil møte en rekke risikoer når du trader på finansielle markeder, som stort sett faller inn under to kategorier: diversifiserbare og ikke-diversifiserbare.

Den første typen risiko, som navnet antyder, kan reduseres gjennom strategien for diversifisering. Den kalles også en usystematisk risiko, da eksponeringen varierer avhengig av selskapet, industrien, markedet eller landet. Da hvert investeringsområde er unikt, kan du redusere risikoen for kapitalen din ved å investere i forskjellige aktiva.

Den andre typen risiko kan ikke diversifiseres, da den assosieres med hvert selskap eller aktiva, uavhengig av industri, marked eller land. Ikke-diversifiserbar risiko er også kjent som systematisk- eller markedsrisiko. Den er vanskelig å identifisere og forhindre da det ikke er en spesiell type risiko. Dette er noe traders og investorer må gjøre seg kjent med før de åpner en posisjon.

Ikke all risiko er diversifiserbar, og det er dermed viktig å forstå nøyaktig hvorfor porteføljen din eksponeres til forskjellige risikoer og hvordan du kan beskytte deg selv. For ikke-diversifiserbar risiko er hedging en populær alternativ strategi som brukes for å utligne tap i en portefølje.

Les nybegynnerguiden vår om hedgingstrategier

Potensielle baksider ved diversifisering

Selv om diversifisering reduserer porteføljerisiko og tilbyr et langsiktig vekstpotensial, kan det også begrense kortsiktig vekst. Å åpne en rekke forskjellige posisjoner vil medføre kostnader, og det er dermed viktig å vurdere hvor mye du har råd til å gi til denne strategien.

Du må også dedikere tid i tillegg til kapital, da diversifisering krever regelmessig overvåking av tilstanden til porteføljen din. Noen investorer velger å åpne porteføljer som administreres av andre for å legge dette ansvaret over på profesjonelle.

Populære aktivaklasser og instrumenter for diversifisering

Selv om de fleste aktivaklasser kan brukes for å diversifisere porteføljen din er det noen som holder seg populære blant investorer og fondsforvaltere. Disse inkluderer:

Aksjer

Aksjer er andelen av eierskap i et børsnotert selskap. Det er viktig å diversifisere på tvers av aksjemarkedet — se på faktorer som for eksempel markedsverdi, sektor og geografi. Du må være sikker på at aksjene du velger påvirkes av en rekke forskjellige faktorer.

En vanlig metode for aksjediversifisering er å velge noen sykliske aksjer og noen defensive aksjer. Sykliske aksjer er de som stiger og faller i samsvar med økonomisk vekst, og ofte overgår i perioder når investorene er mer optimistiske. Mens defensive aksjer holder på verdien sin uansett konjunktursyklus, noe som gjør dem til et nyttig sikkerhetsnett for en diversifisert portefølje.

Les mer om hvordan du kan trade på aksjer

Exchange traded funds (ETFer)

Exchange traded funds (ETFer) er investeringsinstrumenter som sporer ytelsen til en gruppe markeder. ETFer er passive instrumenter, noe som vil si at de speiler avkastningen til det underliggende markedet, og vil ikke overgå det.

De kan inkludere en rekke aktiva, inkludert aksjer, råvarer, valuta og obligasjoner.

Lær hvordan du kan trade ETFer

Å velge en ETF vil umiddelbart diversifisere porteføljen din mer enn de fleste aktivaklasser siden du vil åpne en posisjon på en rekke markeder. ETFer vil stort sett spore aktiva fra samme gruppe — for eksempel en indeks, sektor eller land.

Du må undersøke sammensetning, vekten av aktiva og tidligere resultat når du bestemmer deg for hvilken ETF du skal velge. Dette kan du gjøre ved å lese ETFens prospekt eller Dokument med viktig informasjon (KID) før du tar en posisjon.

Bruk vår ETF screener for å søke blant over 6 000 tilgjengelige ETFer.

Obligasjoner

Obligasjoner er rentebærende instrumenter som representerer et gjeldsbeløp. De utstedes vanligvis av en stat eller et selskap, og lover å betale en investor regelmessige rentebetalinger frem til lånet er tilbakebetalt.

Det er en ekstremt effektiv måte å diversifisere porteføljen din på siden det finnes mange forskjellige typer av obligasjoner. Obligasjoner kan variere i:

• Kvalitet — verdien en obligasjon representerer avhenger av ryktet til selskapet eller organisasjonen som utsteder den, i tillegg til vurderingen gitt av byråer som for eksempel Moodys and Fitch
• Geografi — obligasjoner som kommer fra utviklingsland kan gi et større vekstpotensial enn utviklede økonomier, men dette er ofte fordi de har en høyere risikoprofil
• Modenhet — obligasjoner med lenger tid til den fulle tilbakebetalingen forfaller vil ofte ha større rentebetalinger, noe som tjener deg mer på lang sikt
• Varighet — følsomheten til en obligasjon til renteendringer kan påvirke dens «utbytte til forfall», noe som er den totale forventede avkastningen

Rentebærende investeringer er en god måte å diversifisere porteføljen din på, da de sikrer langsiktig inntekt.

Lær hvordan du kan trade obligasjoner

Råvarer

Råvarer kan være et nyttig aktivum for diversifisering, da de ofte har en lav korrelasjon til avkastningen på aksjer og obligasjoner.

Råvarer har vanligvis en annerledes konjunktursyklus enn resten av økonomien, noe som vil si at de kan brukes til å hedge i nedgangstider. Det vanligste eksempelet er gull, som har blitt brukt som et trygt aktivum i flere tiår. Dette er derimot ikke en fastsatt regel, så det er viktig å undersøke på egenhånd hvordan markedene har oppført seg tidligere.

Oppdag hvordan du kan trade på råvarer

Noen råvarer ses også på som konsumvarer — som for eksempel defensive aksjer — noe som vil si at det er behov for de, uavhengig av tilstanden til økonomien. Eksempler inkluderer mat og energi.

Det viktigste å ta hensyn til er hvordan få eksponering mot råvarer. Flere traders bruker futureskontrakter — en avtale om å utveksle et aktivum til en bestemt pris på en bestemt dato. Selv om det foreligger en obligasjon om å gjøre opp en futureskontrakt, kan dette gjøres i kontanter i stedet for en fysisk overlevering. Futures kan altså fange markedssentiment rundt råvarepriser, uten behovet for å ta eierskap av den underliggende råvaren.

En annen populær måte å diversifisere porteføljer med råvarer på er ved bruk av ETFer — som gir en bredere eksponering til en rekke råvarer — inkludert edel- og industrimetaller, energikilder og landbruksprodukter.

Diversifisering og risiko vs. avkastning

Det finnes høyere og lavere risikoprofiler selv blant diversifiseringsstrategiene. Som et eksempel på en diversifisert portefølje ser vi på IG Smart Portfolios (kun tilgjengelige for britiske kunder) om hvordan fordelingen av aktiva påvirker risiko og avkastning gjennom fem kategorier:

• Konservativ: Disse porteføljene investerer i kvalitetsobligasjoner og kortsiktige investeringer som er rentebærende. De passer for de som er lite risikovillige, og ser etter en fast inntekt i stedet for kapitalvekst
• Moderat: Dette nivået for risiko og avkastning er designet for å beskytte sparepengene dine, mens det hjelper deg å holde deg forut for inflasjon på lengre sikt. Det fokuserer på stats- og selskapsobligasjoner i tillegg til globale aksjer og alternative aktiva (som for eksempel gull)
• Balansert: Denne typen portefølje — som navnet antyder — er splittet likt mellom rentebærende aktiva og globale aksjer, med noen alternative aktiva. Den er designet for å hjelpe deg med å øke sparepengene dine over tid, men med økt diversifisering
• Vekst: Disse porteføljene investerer stort sett i globale aksjer, med noe diversifisering inn i rentebærende og alternative aktiva. Denne vil passe til de med høy risikoappetitt, og som er komfortable med varierende avkastning, med tanke på kapitalvekst over lengre tid
• Aggressiv: Dette nivået for risiko-avkastning er designet for å passe investorer med en mer langsiktig investeringshorisont, som kan påta seg større mengder investeringsrisiko — da det sannsynligvis vil være betydelige variasjoner i kapital for å oppnå langsiktig vekst. Porteføljene investerer i aksjer med liten eksponering til rentebærende aktiva og alternativer

Hver av disse porteføljene vil oppleve forskjellig avkastning, og påvirkes av volatilitet på forskjellige måter, som du kan se i tabellen nedenfor:

De mer risikovillige porteføljene har lavere «beste» avkastning, men betydelig lavere «dårligste avkastning». Ytelsen til porteføljer med høy risiko er større i perioder med vekst, men lider mer i nedgangstider. Den balanserte porteføljen, som legger trykk på diversifisering, ses på som et lykkelig medium.

Ditt valg av hvilken strategi for risiko-til-avkastning burde alltid avhenge av målene dine som investor.

Beregn din risikojusterte avkastning

Det er flere måter du kan beregne den risikojusterte avkastningen til porteføljen din. To av de mest populære er Sharpe- og Sortino-forholdene.

Sharpe-forholdet

Sharpe-forholdet tar den gjennomsnittlige porteføljeavkastningen, trekker fra den «risikofrie renten» (forklart nedenfor) og deler på forskjellen til investeringens totale volatilitet.

Den risikofrie renten til avkastningen er den teoretiske avkastningen som aktivumet med rentebærende utbetalinger ville gjort, uten at du påtok deg noe risiko. I praksis finnes det ikke risikofrie investeringer. Statskasseveksler brukes vanligvis som en måleenhet for en risikofri rente. For å kalkulere den risikofrie renten din, trekker du fra den nåværende inflasjonsprosenten fra utbyttet til statskasseveksleren som har den samme varigheten som investeringen din.

Å fjerne den risikofrie renten vil hjelpe deg å se om en mer risikabel tilnærming er verdt det sammenlignet med forskjellige porteføljer. Sharpe-forholdet er en positiv måleenhet for volatilitet — så jo større verdien på Sharpe-forholdet er, jo mer attraktiv vil porteføljens avkastning være.

Sortino-forholdet

Sortino-forholdet er ganske likt Sharpe-forholdet, men i stedet for å vurdere oppside-risikoen til en portefølje, tar det kun hensyn til potensialet for ulemper.

Kritikker av Sharpe-forholdet argumenterer at det gir en forståelse av at kun positiv volatilitet gir avkastning, som er det investering handler om. Ved å se på risikoen for ulemper som kommer med volatilitet, kan du få et tydeligere bilde av din risikojusterte ytelse.

For å kalkulere Sortino-forholdet tar du forskjellen mellom porteføljeavkastningen og den risikofrie renten og deler dette på standardavviket til den negative avkastningen. Jo høyere Sortino-forholdet er, jo bedre — det betyr at jo større risiko du påtar deg, jo mer tjener porteføljen din.

Eksempler på diversifiserte porteføljer

For å få en bedre forståelse for hvordan diversifisering påvirker ytelse, tenk på hvordan disse to hypotetiske porteføljene ville ha gjort det under finanskrisen i 2008.

1. En balansert portefølje — gjort opp av 5 % britiske aksjer, 42 % ikke-britiske aksjer, 44 % obligasjoner, 4 % kortsiktige investeringer og 5 % råvarer
2. En portefølje med kun amerikanske aksjer

Begge porteføljene inneholder aksjer, som ville sett tap under kollapset av aksjemarkedet. En diversifisert portefølje ville derimot tapt betydelig mye mindre enn porteføljen med kun aksjer. Ved å splitte porteføljen etter geografi, i tillegg til aktivaklasser, vil denne porteføljen ikke oppleve nedgang på tvers av hele linja.

Det er imidlertid mulig at porteføljen med kun aksjer ville ha kommet seg mye raskere, da aksjer har en tendens til å fange opp mye markedsvekst. Over lengre tid ville den diversifiserte porteføljen ha hatt en stødigere inntekt og lavere risiko.

Hvordan diversifisere porteføljen din

1. Åpne tradingkonto
2. Velg aktivaklasser
3. Åpne posisjoner
4. Overvåk veksten og ytelsen til porteføljen din

Åpne tradingkonto

Hos IG kan du handle ved bruk av CFDer, barriers, vanilla-opsjoner og turbowarranter. Disse derivativene lar deg gå både long og short på finansielle markeder, uten å ta eierskap av det underliggende aktivumet. Dette skaper et bredere utvalg muligheter på både stigende og fallende markeder.

Selv om diversifisering vanligvis assosieres med investering, er det en viktig komponent innen risikohåndtering for vellykkede tradingstrategier. Det normale er at traders hovedsakelig er interessert i én aktivaklasse, men det er viktig å sørge for at du vurderer eksponeringen din med tanke på risiko og avkastning.

Les mer om å håndtere risiko

Diversifisering oppnås best ved å splitte kapitalen din mellom langsiktig investering og kortsiktige trades. Du vil derimot alltid måtte velge hva som passer erfaringsnivået ditt, og målene dine.

Åpne en tradingkonto hos IG for å komme i gang, eller prøv demokontoen vår helt uten risiko.

Velg aktivaklasser

Når du begynner å skape en strategi for diversifisering, er det viktig å velge den riktige balansen av aktivaklasser. Det er viktig å tenke på risikoappetitten din, og mål om gevinst, i tillegg til hvilke investeringer du faktisk er interessert i.

Når du åpner en tradingkonto hos oss, vil du få valget mellom over 17 000 markeder — inkludert aksjer, indekser, valuta, råvarer, kryptovaluta, obligasjoner med mer.

Uansett hvilke markeder du velger å fokusere på er det viktig at de ikke har noen korrelasjon med hverandre. Husk at diversifisering burde skje innenfor og på tvers av aktivaklasser, geografi og til og med finansielle instrumenter.

Åpne posisjoner

Så snart du har bestemt deg for hvilke markeder du skal trade eller investere i, er det på tide å åpne posisjonene dine.

Dersom du håndterer kontoen din selv, er prosessen for å åpne posisjoner enkel — og stort sett den samme uansett om du trader eller investerer.

Alt du behøver å gjøre er å åpne My IG, velge kontoen du ønsker å åpne en posisjon fra (CFD, barriers, vanilla-opsjoner, turbo24), og finne markedet du ønsker å trade. Deretter åpner du ordrevinduet.

Husk at dersom du trader CFDer, barriers og turbo24 vil du ha muligheten til å gå long og short på hvert marked.

Overvåk veksten og ytelsen til porteføljen din

Å overvåke og evaluere porteføljen din er en viktig del av enhver vellykket strategi for investering eller trading. Diversifisering er ikke en engangsinnsats — du vil måtte sørge for å holde porteføljen din balansert.

Det er viktig at du holder et øye med investeringene dine for å sørge for at du ikke er misfornøyd med eksponeringene. Personlige årsaker kan påvirke risikotoleransen din, som for eksempel endringer i finansielle omstendigheter eller langsiktige mål. Risikoprofilen til aktivaene dine kan også endre seg, noe som vanligvis forekommer ved et krasj i aksjemarkedet.

Å få tilbake balansen trenger ikke bare å bety at du gjør porteføljen din mindre risikabel. Du kan også vurdere å legge til mer risiko i porteføljen din — med kortsiktige posisjoner, for eksempel — når omstendighetene dine endrer seg.

Det er også viktig å vite hvordan du kan komme deg ut av en posisjon. Du burde holde deg oppdatert på endringer i markedsforholdene slik at du vet når det er på tide å lukke posisjonene dine. Det smart å se på hvordan du kan justere porteføljen din på nytt etter du har lukket en posisjon.

Diversifisering oppsummert

• Diversifisering vil si å åpne flere posisjoner på tvers av en rekke aktivaklasser
• En strategi for diversifisering kan inkludere posisjoner på tvers av industrier, aktivaklasser eller til og med forskjellige finansielle instrumenter — å for eksempel bruke Turbo24, CFDer eller opsjoner
• Kjernemålet ved diversifisering er å forbedre risikojustert avkastning — som er den graden av risiko du må ta på deg for å kunne gå i gevinst
• Diversifisering virker ved å begrense eksponering til en enkelt type risiko — dersom en del av porteføljen din gjør det dårlig, vil andre områder beholde eller til og med øke i verdi
• Ikke all risiko kan diversifiseres, og det er derfor viktig å forstå nøyaktig hvordan du kan beskytte deg selv
• Diversifisering krever kapital i tillegg til ekstra tid — du vil måtte regelmessig overvåke ytelsen til porteføljen din
• Aksjer, ETFer, obligasjoner og råvarer er alle vanlige å bruke i strategier for diversifisering
• Når du diversifiserer, vil du måtte velge risikonivået du er villig til å påta deg for å oppnå avkastningen du ønsker