Hva er bitcoinmining og er det lønnsomt?

«Mining» eller utvinning har historisk sett vært et uttrykk som brukes for de som graver etter gold og andre metaller langt under jorden, men i dag finnes det en ny type utvinning som leter etter annerledes skatter på en annerledes måte.

Bitcoinutvinnere, utstyrt med høyteknologiske datamaskiner, i stedet for spader, er nødvendige for bitcoins økosystem: det dedikeres avgjørende datakraft for å opprettholde blokkjeden og bekrefte tusenvis av transaksjoner som forekommer hver dag, samtidig som det bidrar til nettverkets immunitet mot hackers, evnen til å spore trades og (den eneste måten) å skape nye Bitcoins.

Kunsten ved bitcoinmining er ikke ti år gammel en gang, men den tilgjengelige lønnsomheten har allerede utviklet seg fra å være en hobby-lignende operasjon som alle kunne gjort hjemme, til å bli et industrialisert, energi-intensivt marked.

Desentralisering er ved kjernen av bitcoin og, selv om viktigheten av blokkjeden er godt forstått, hvordan denne offentlige ordreboken opererer blir ofte oversett da den ikke kontrolleres av en enkel person eller enhet. Så, hva er bitcoinmining og hvordan fungerer det?

Hva er bitcoinmining?

Bitcoinmining er prosessen som forsikrer at bitcoin fungerer som det skal og er den eneste måten å tilføre ny forsyning til markedet. Utvinnere er individer eller selskap som bidrar med datakraft for å hjelpe å betjene blokkjedenettverket som underbygger bitcoin som en digital valuta. Disse datamaskinene er ansvarlige for å bekrefte alle bitcointransaksjoner og i gjengjeld får de muligheten til å utvinne bitcoin som nylig har blitt skapt.

Selv om Internett skapte en rask og universal kommunikasjonskanal verden rundt, har utviklingen av et faktisk desentralisert system som er i stand til å drive på en global skala blitt holdt igjen av tre store spørsmål. For det første, med ingen ved roret, hvem skal føre en oversikt over (og påløpe kostnadene ved registrering) alle transaksjonene? For det andre, hvem skulle holde de som fører oversikten ansvarlige? Og for det tredje, hvordan får man tak i noen som kan føre oversikt i det hele tatt?

Satoshi Nakamoto, grunnleggeren av bitcoin, har svaret på alle tre. Folk – også kjent som utvinnere – vil bruke sine egne datamaskiner til å drive og vedlikeholde blokkjeden og hjelpe til med å organisere andre menneskers transaksjoner. Datamaskinen til andre utvinnere vil dermed sjekke arbeidet for å forsikre at det er riktig for å gi en offentlig konsensus om hvilke transaksjoner som skal bekreftes – dersom informasjonen fra den originale utvinneren ikke stemmer overens med hva alle andre har, da er det åpenbart at noe ikke stemmer. Til gjengjeld for å gjøre dette får utvinnerne betalt i transaksjonsavgifter og, så lenge det fortsatt er bitcoin å lage, en mulighet til å vinne nye bitcoins som protokollen slipper omtrent hvert tiende minutt.

Å bruke bitcoinutvinnere til å operere blokkjeden skapte mange problemer som forårsaket kollaps av tidligere systemer. Det er desentralisert: oversikten er ikke under ett enkelt kontrollpunkt og alle kan få tilgang til og bekrefte transaksjonene som har blitt registrert. Det er motiverende: folk har en grunn til å bruke maskinvaren sin og betale for elektrisiteten som brukes for å holde blokkjeden i gang og de blir belønnet med nye bitcoins. Dette til sammen, gjør det immun mot hackere: det faktum at det drives av en rekke datamaskiner verden rundt i stedet for én enkel kilde vil si at det er ekstremt usannsynlig (men ikke umulig) at noen kan oppnå kontroll over mer enn 50 % av nettverket for å overta kontroll.

Hvordan fungerer bitcoinmining egentlig?

Bitcoinmining gjøres i dag hovedsakelig på kraftige, spesialbygde datasystemer, kjent som rigger, som kjører skreddersydd programvare døgnet rundt. Alle riggene har blitt satt opp av samme grunn: for å utvinne nye bitcoin. For å utvinne bitcoins må de bidra til å oppdatere den offentlige ordreboken og hjelpe med å validere arbeidet gjort av andre utvinnere som vedlikeholder blokkjeden. Hver bitcoin som eksisterer har blitt skapt via utvinning, noe som vil si at hver enkel bitcoin eies av en utvinner helt til (eller hvis) de velger å selge den.

Enhver bitcointransaksjon går inn i nettverket som «ventende» eller «ubekreftet», slik at det er en konstant strøm som må bekreftes av utvinnerne, for at transaksjonen skal bekreftes. Dette er det samme prinsippet som om en bank klarerer en betaling ved å bruke debetkortet ditt. Disse transaksjonene inneholder all den viktige informasjonen som trengs for transaksjonen, som wallet-adresser til hver part og datoen, i tillegg til annen valgfri data som for eksempel transaksjonskode, referansenummer eller meldinger.

Bitcoinmining og avtrykksfunksjon (hash)

Utvinnere (også kjent som «mining nodes») begynner dermed å automatisk organisere denne dataen. Først reduserer de all informasjonen i transaksjonen til et avtrykk, eller «hash»: en alfanumerisk streng med 64 karakterer. Dette kondenserer ikke bare store mengder informasjon til en mindre fil, men krypterer også informasjonen som hashen nå representerer. Så snart hashen har blitt opprettet, kan ikke den underliggende informasjonen den er bygget på endres uten å rote til hashen. Dette ville da varslet resten av utvinnerne som opererer blokkjeden.

Det er viktig å huske på at blokkjeden organiseres i kronologisk rekkefølge og programvaren som brukes til utvinning automatisk begynner å samle opp de seneste transaksjonene før de går videre til de nest seneste transaksjonene, og så den tredje, og så videre. Så snart en transaksjon har blitt hashet, kombineres den med informasjonen fra andre transaksjoner for å lage en ny hash. Transaksjoner fortsetter å legges sammen og kombineres under én enkel hash helt til de danner en blokk. Det er disse blokkene som legges til for at kjeden av transaksjoner skal vokse (derav navnet blokkjede).

Bitcoinmining og «nonces»

I løpet av denne prosessen er utvinnerne i et kappløp med hverandre for å være den som forsegler blokken slik at den er klar til å settes inn i kjeden. Utvinneren som gjør dette er den eneste som vinner en ny bitcoin. Å forsegle hele blokker derimot, er et gjettespill i stedet for et basert på ferdigheter. Utvinnere kjemper om å finne en tilfeldig blokkhash som bitcoinprotokollen ser etter ved å raskt sende inn en rekke gjetninger (kjent som nonces) i håp om å finne en som passer.

Den tilfeldige naturen av denne prosessen vil si at utvinnere ikke kan finne mønstre å følge eller få bedre innsikt i hva den neste hashen er som trengs for å forsegle en blokk, og tjene en ny bitcoin: alt handler om hell. De kan derimot maksimere sjansene sine – jo mer datakraft en utvinner har, jo flere gjetninger kan de gjøre. Det er det samme prinsippet som å spille lotto: du kan kjøpe flere kuponger for å øke sjansene dine for å vinne, men det er ingen garanti for premie uansett hvor mange du kjøper.

Så snart en utvinner forsegler en ny blokk dannes det et blokknummer som sekvensielt følger den forrige blokken som ble lagt til i kjeden, og matematisk binder den nye blokken til de andre transaksjonsblokkene i kjeden som allerede har blitt bekreftet og verifisert av det konsensus-baserte nettverket.

Når den nye blokken har blitt lagt til i blokkjeden må den bekreftes av andre utvinnere. Utvinneren som har forseglet blokken må ha beviset på arbeidet sitt (proof-of-work, PoW) sjekket av andre utvinnere for å være sikre på at informasjonen er korrekt. Dette gjøres ved at flere andre utvinnere sjekker at blokkens hash samsvarer med den underliggende informasjonen den representerer, og kommer til en konsensus om blokken er legitim eller ikke. Denne konsensus-modellen er det som hindrer svindlere i å tukle med tidligere eller nye transaksjoner, og stopper folk fra å «double spending» (når noen bruker bitcoin de allerede har brukt, og dermed ikke har lenger), da blokkjeden vil kjenne igjen dersom noen nye transaksjoner inneholder bitcoin som allerede har blitt brukt.

På denne måten fungerer utvinnerne i hovedsak som revisorer for hverandres arbeid for å sikre at alle spiller etter reglene.

Hvorfor utvinner man bitcoin?

Utvinneren som fullfører PoW for å legge til en ny blokk i blokkjeden – ved å ha hjulpet å verifisere en gruppe transaksjoner over en gitt tidsramme – belønnes todelt: de gis en ny bitcoin som protokollen slipper ut, og de tildeles transaksjonskostnadene som medfølger. Dette er en måte å skaffe seg bitcoin uten å måtte kjøpe dem.

Bitcoinprotokollen dikterer hurtigheten og volumet som nye bitcoinforsyninger legges til i markedet. Nye bitcoins slippes ut til vellykkede utvinnere hvert tiende minutt, men algoritmen som kontrollerer dette er teknisk sett ikke diktert av tid. Den er i stedet designet for å justere hvor vanskelig det er for utvinnere å forsegle nye blokker, for å holde flyten av nye forsyninger til den farten. Dette vil si at hastigheten bitcoins slippes på ikke påvirkes når antallet utvinnere i drift øker eller mer datakraft legges til. Belønningene som tilbys er de samme uansett hvor mange utvinnere som kjemper om dem, og tilbudet om en ny bitcoin forblir det samme uansett hvor mye datakrefter som legges bak. Det eneste som faktisk endres er oddsen for at hver utvinner vinner belønningen som tilbys.

Mens nye bitcoin fortsetter å slippes i vinduer på ti minutter vil ikke volumet på nye bitcoin som slippes til vellykkede utvinnere endres, og halveres omtrent hvert fjerde år (teknisk sett hver 210 000 blokk). Da bitcoin først ble utvunnet av Satoshi i 2009, var belønningen 50 bitcoin før det sank til 12,5 bitcoin i 2012, og så ned til det nåværende nivået i 2016. Den neste halveringen, ned til 6,25 bitcoin, forventes å skje i 2020, når utvinnere håper på at lavere volum vil utlignes av høyere priser.

Det vil kun være 21 millioner bitcoins i eksistens, og majoriteten har allerede blitt utvunnet – bitcoin nummer 17 million ble sluppet i april 2018. Den konstante slipphastigheten av gradvis mindre volum av nye bitcoin vil si at siste bitcoin ikke vil bli utvunnet før rundt 2140.

Utvinnere blir også betalt i transaksjonskostnader i tillegg til ny bitcoin som slippes. De enorme summene som betalingsbehandlere og banker kremer ut av de milliarder av transaksjoner vi alle utfører hver dag siteres ofte som en av grunnene til hvorfor bitcoin og andre kryptovalutaer er nødvendige. Det er derimot ofte misforstått at å bruke bitcoin ikke er gratis, om enn billigere enn det tradisjonelle finanssystemet tilbyr i dag. Utvinnerne trenger ikke å kreve inn transaksjonskostnadene, og for ikke lenge siden har de ofte kun brukt dem til visste typer transaksjoner, som for eksempel noen veldig store eller små. Inntekt fra transaksjonskostnader har imidlertid skutt i været og avhengigheten deres til denne inntektsstrømmen kommer bare til å vokse.

Er bitcoinmining lønnsomt?

Kort fortalt er det umulig på generelt grunnlag å definere om bitcoinmining som en praksis er lønnsomt. Det er for mange variabler: kostnadene til maskinvare og energien som trengs for å kjøre det varierer veldig verden rundt, og avkastningen hver utvinner leverer avhenger av hvor dyktige de er til å konkurrere med et økende antall konkurrenter som alle kjemper om samme premie.

På samme måte som en gullgravers sjanser til å finne et gullkorn ville blitt redusert jo flere som begynte å grave i samme område, vil en bitcoinutvinners sjanser til å vinne den nye bitcoin og transaksjonskostnaden avta, jo mer konkurranse det er i markedet. Det finnes ingen andre forekomster av bitcoin å utvinne, og bitcoinutvinnere må kjempe for den samme skatten eller ingenting i det hele tatt.

Da det ikke er kjent om bitcoinmining er lønnsomt akkurat nå, er det noe vi vet helt sikker. For det første gikk de fleste bitcoinutvinnerne i profitt de første årene. For det andre så må noen utvinnere høste belønninger da det ikke ville vært noe incentiv for dem til å fortsette å utvinne ellers. Og for det tredje, selv om noen fortsatt tjener penger på bitcoinmining er det absolutt mindre lønnsomt nå enn det var tidligere, og konkurransen er hardere enn før.

Det tredje punktet demonstreres av hvor vanskelig det har blitt å forsegle nye blokker og dermed vinne premien. Ifølge blockchain.com, har vanskelighetsgraden på å finne en ny blokk (målt av hashkraften som brukes av alle utvinnerne) steget betraktelig i 2018, noe som viser økningen i konkurransen.

Videre har data vist at hashfrekvensen – mengden hash som sendes inn av utvinnere per sekund – har steget 12 ganger siden slutten av 2017.

Den viktigste variabelen for å bestemme lønnsomheten av utvinning er åpenbart prisen på bitcoin. Det svimlende høydepunktet på 19 000 $ sent i fjor, ville belønningen på 12,5 bitcoin vært verdt nærmere 240 000 $. Til bitcoins nåværende pris på 6 270 $, vil de samme 12,5 bitcoin være verdt rundt 78 400 $. Summene som tilbys nå, selv om de er lavere i forhold til for mindre enn et år siden, er ingenting å rynke på nesen over. Kostnadene for å skaffe stadig mer kraftfulle datamaskiner og dermed svi av mer elektrisitet, sammen med økt konkurranse, vil dermed si at rigger kan slite selv til høyere priser.

Belønning for bitcoinmining: skifte fra ny bitcoin til transaksjonskostnader

Etter hvert som mengden nye bitcoin som slippes avtar, vil incentivet for utvinnere å fortsette med jobben sin med å vedlikeholde blokkjeden gradvis svinge mot transaksjonskostnadene som tilbys i stedet for å utvinne ny bitcoin.

Volumet av daglige bitcointransaksjoner nådde et høydepunkt på rundt 490 000 da prisen var på sitt høyeste sent i fjor, men de seneste statistikkene viser at daglige volum varierer mellom 200 000 og 260 000. Det er ikke uvanlig for volum å oppleve den voldsomme volatiliteten som bitcoinprisen har blitt kjent for – et fall på 25 % i løpet av en dag skjer ofte.

Mengden transaksjoner som gjennomføres er åpenbart viktig med tanke på hvor mye utvinnerne kan tjene i transaksjonskostnader. Kostnadene har falt i samsvar med nedgangen i volum. Da prisene var høye, tjente bitcoinutvinnere så mye som 1 500 bitcoin seg imellom hver dag, men nå er det betraktelig lavere. Utvinnere har belastet mindre enn 30 bitcoin per dag i transaksjonskostnader siden slutten av 2018:

Bitcoinmining: hvilket utstyr brukes?

Bitcoinmining ble opprinnelig gjort ved å bruke vanlige hjemme-datamaskiner (CPU), og selv om alle fortsatt kan laste ned programvaren og begynne med utvinning, har disse små spillerne blitt dyttet ut av industrien av de som har mer datakrefter.

Den første oppgraderingen, så og si, kom etter at utvinnere begynte å skjønne at de kunne bruke grafikkort (GPU) i datamaskinene sine. GPUer ble dedikert til utvinning og ga mer kraft enn CPUer, og dermed bedre sjanser til å forsegle nye blokker og vinne belønningen. Så snart en utvinner oppdaget dette tok det ikke tok lang tid før andre fulgte etter, noe som utløste det som kalles en «hashfrekvenskrig» som fortsatt pågår den dag i dag, da utvinnere fortsetter å oppgradere til bedre utstyr for å kunne maksimere sjansene sine i et økende konkurrerende marked.

Dette kappløpet har ført til at det å utvinne bitcoin ikke lenger er en husholdningshobby, men en operasjon på industriell skala. GPUer har blitt erstattet av skreddersydd maskinvare som har blitt designet for å kun brukes til utvinning. Disse applikasjonspesifikke kretsbrikkene (ASICer) begynte å oppnå trekkraft når maskinvareprodusenter, opprinnelig i Asia, begynte å introdusere nytt utstyr spesielt designet for utvinnere før det ble praktisk talt umulig å konkurrere uten å bruke ASICer.

Etter hvert som teknologien blir mer sofistikert, gjør også de som bruker den det. Dette høyteknologiske utstyret blir dyrere og derfor blir rollen i større grad tatt over av bedrifter som har de finansielle hestekreftene som trengs for å kjøpe nok til å fylle datasentre på størrelse med varehus. Mengden bitcoin som hver utvinner tjener er vidt proporsjonale med tanke på datakraften de bidrar med til det helhetlige nettverket, og selv om krypto-entusiaster og bitcoin-elskere kan ha vært de som originalt utvant kryptovaluta (noe som gjør at de såkalte «Bitcoin Billionaires» fungerer som merkevareambassadører) har de i dag blitt skjøvet til side av enorme strømkrevende operasjoner.

Teknologien utvikler seg stadig og det er noen ASICer på markedet som allerede ses på som utdaterte. Den raskt utviklende teknologien presser kostnadene for utvinning høyere da det er et konstant behov for å oppdatere for å bli i konkurransen, og jo større og mer kraftfulle disse operasjonene blir (ofte kalt «mining farms»), jo mer elektrisitet trenger de for å være operative.

Under GPUs storhetstid var det produsenter som NVIDIA og Advanced Micro Devices (AMD) som dominerte, der sistnevnte sto for over 70 % av markedet. Skiftet til ASICer har etterlatt begge firmaene i støvet da ingen av dem har noen ASICer å tilby.

Bitcoinmining ved bruk av ASICer: Bitmain dominerer markedet

Det kinesiske selskapet Bitmain viste seg tidlig som dominerende innen maskinvareindustrien for utvinning. Denne kjempen søkte om en multi-milliard-børsnotering (IPO) i Hong Kong tidligere i år, og publiserte et prospekt som avslørte at de tjente over 2,5 milliarder $ i omsetning i 2017, sammenlignet med bare 277,6 millioner $ året før. Overskuddet er minst like imponerende, og har (før skatt) steget fra bare 137,8 millioner $ til 897,4 millioner $ i 2017.

Den raske framgangen har fortsatt i første halvdel av 2018, med inntekter på 2,85 milliarder $ og overskudd før skatt på 907,8 millioner $, noe som overgår de årlige tallene for året før. Bitmain solgte over 2,5 millioner rigger de første seks månedene i 2018, mer enn de solgte de tre foregående årene til sammen, og de er den største maskinvareprodusenten for bitcoinmining i verden, etterfulgt av et annet kinesisk firma, Canaan, på andre plass. Canaan, som lager ASICer under merkenavnet Avalon, søkte også om en IPO i Hong Kong tidligere i år.

Bitcoinmining: mining pools og cloud mining

Ikke alle kan ha råd til det sofistikerte utstyret som trengs for dagens bitcoinmining, men dette har åpnet opp nye markeder og modeller for bitcoinutvinnere å følge.

Etter hvert som individer merket at evnen til å konkurrere avtar, har mange bestemt seg for å gå sammen for å danne et stort utvinningsystem for å ta på seg de store spillerne. Disse «mining pools» kombinerer datakraften til mange individuelle rigger for å øke sjansene til å tjene belønningene som tilbys, selv om dette også vil si at belønningene må deles på flere mennesker. Disse mining pools krever også gebyrer for å bli med, noe som igjen reduserer lønnsomheten. Mining pools er en effektiv måte å utvinne på for de som ellers ville ha små sjanser for å lykkes, men har en pris.

Den andre nye modellen er «cloud mining». Individer eller selskaper kan i stedet for å kjøpe kapitalintensive og energisultne maskinvarer for utvinning, leie tid på noen andres rigg og høste eventuelle belønninger som riggen tjener i løpet av den perioden. Selskapene som leier ut disse riggene har flere måter å tjene penger på. Noen tar månedlige avgifter, mens andre har avgifter basert på hashfrekvensen (mengden prosessorkraft som brukes), og noen legger til andre kostnader som for eksempel vedlikehold. Cloud mining kan være komplisert og dyrt, men det fjerner styret og kostnadene ved å sette opp og drive din egen rigg.

Alternativer til bitcoinmining

Det finnes andre måter enn utvinning å få eksponering til bitcoin på. Den mest åpenbare måten er å kjøpe bitcoin via de kryptovalutabørsene som tjener penger på å opptre som mellommann for å legge til rette for transaksjoner. Disse børsene bringer derimot tradingen tilbake under sentralisert kontroll og eksponerer sine traders mot hackere, tyveri og andre problemer som bitcoin og andre kryptovalutaer var designet til å unngå.

Det finnes faktisk flere måter å få tak i kryptovaluta (annet enn å kjøpe eller utvinne dem) på, enn du kanskje tror. En av de største børsene for kryptovaluta, for eksempel, Coinbase, kjøpte Earn.com i 2018, en «betalt e-post»-tjeneste som lar brukere «tjene» kryptovalutaer ved å svare på e-poster og fullføre spesifikke oppgaver. Dette brukes av selskaper for å få folk til å ta spørreundersøkelser eller gjennomgå produkter til gjengjeld for kryptovaluta.

Noen «initial coin offerings» (ICO) – når nye kryptovalutaer tilbys offentligheten på samme måte som når et selskap tilbyr nye aksjer under en børsnotering (IPO), selv om du kun kjøper kryptovalutaen og ikke investerer i selskapet som gjennomfører en ICO – tilbyr gratis mynter til de som er villige til å verve en venn til noteringen.

Noen tjenester tilbyr kryptovalutaer for å se videoer, og noen nye konsepter prøver til og med å belønne brukerne basert på mengden tid de bruker på en ny reklame-støttet plattform for sosiale medier. Blokkjeden vil fortsette å finne nye innovative applikasjoner og bruksområder etter hvert som den utvikles. Ethereum for bruken av smarte kontrakter er et eksempel på hvor forskjellig kryptovalutaer kan løse forskjellige problemer.

Du kan også spekulere på prisen på bitcoin og de andre åtte kryptovalutaene hos IG, på nesten samme måte du kan med de tradisjonelle fiatvalutaene.

Hvordan ser fremtiden ut for bitcoinmining?

«For nå er utslippet av belønningene som sikrer at bitcoins offentlige ordrebok og blokkjeden dens, oppdateres, holdes vedlike og bevares. Etter hvert som generasjonen av ny bitcoin avtar, vil belønningssystemet endres til et der utvinnere kompenseres med beskjedne transaksjonskostnader pålagt alle som betaler,» – «Cryptocurrency: The Future of Money?» av Paul Vigna og Michael J Casey.

Nye bitcoin vil fortsatt slippes langt inn i neste århundre, men bidraget til den helhetlige belønningen vil avta etter hvert som tiden går, og på den måten legges mer vekt på transaksjonsavgiftene som utvinnerne tjener. Det er en opphetet debatt angående hva dette vil si for fremtiden til bitcoinmining – et viktig emne med tanke på at blokkjeden som gir bitcoin dens mening er ingenting uten utvinnerne som driver og opererer det.

Noen tror at nedgangen i ny bitcoin som slippes vil senke appellen og føre til at færre utvinnere opprettholder systemet, muligens på et utilstrekkelig nivå for å holde bitcoin gående.

Andre tror at transaksjonskostnadene vil måtte stige for å sikre at utvinnerne betales nok til å holde den offentlige ordreboken i gang, muligens til nivåer som gjør det dyrere enn det tradisjonelle systemet som brukes i dag.

Noen tror at veksten av store «mining farms» og datasentre spesielt designet for bitcoinmining og vedlikehold av ordreboken eventuelt vil sentralisere nettverket etter hvert som mer datakrefter havner i færre hender. Andre tror at den økte knappheten av bitcoin (etter hvert som mengden bitcoin som slippes på markedet synker) vil føre til høyere priser som kan utligne de lave volumene som slippes.

En siste teori som er verdt å nevne spoler helt tilbake til starten av bitcoin. Satoshis egen wallet, som har vært tilnærmet urørt siden helt i begynnelsen av kryptovaluta, inneholder rundt en million bitcoin, som noen tror holdes i reserve som en måte å sette inn seriøse mengder ny forsyning i markedet skulle det være nødvendig i nær eller fjern fremtid. Satoshi har nok mer påvirkning enn noen andre i markedet: å selge en million bitcoin på én gang kunne lett få markedet til å krasje. Mange vil derimot si at denne pioneren av desentralisering aldri ville tenkt på å oppføre seg på samme måte som en sentralbank med tanke på å utstede ny valuta for å prøve å styre verdien.

Bitcoins fremtid er like usikker og spennende som bitcoin i seg selv. Utvinnere kan prøve å maksimere sjansene sine ved å ha den beste datakraften de kan, men til syvende og sist behøver de bare å være avhengige av betydelig hell, etter hvert som kostnadene for maskinvare og drift stiger, belønningene synker, og konkurransen for denne begrensede forsyningen øker. De kommer til å trenge alt hellet de kan få.