Hva er en resesjon? Alt du trenger å vite

• Hva er en resesjon?
• Hva forårsaker en økonomisk resesjon?
• Viktige indikatorer og tegn på en resesjon
• Er koronaviruset den svarte svane-teorien for 2020?
• Hva er effekten av en resesjon?
• Hvordan trade på en resesjon
• Er vi på vei mot en resesjon?

Hva er en resesjon?

En resesjon, også kalt konjunkturnedgang eller økonomisk nedgang, er når en økonomi trekker seg sammen over en periode på seks måneder. Det er generelt godtatt at et land har gått inn i en resesjon dersom en økonomi trekker seg sammen i to påfølgende kvartaler, målt hovedsakelig av bruttonasjonalprodukt (BNP).

Resesjoner er den tiden et land, region eller verden krymper i stedet for å vokse. Selv om resesjoner kan ha drastiske effekter på økonomien, er de en nødvendig del av konjunktursyklusen: økonomier utvider seg til de treffer et høydepunkt, og deretter trekker de seg sammen til de treffer en konjunkturbunn før de utvider seg nok en gang, og så videre. Et land er i en resesjon når det går fra høydepunktet til konjunkturbunnen.

En resesjon varer i minst seks måneder, men det er ingen definert grense på hvor lenge en resesjon kan vare. National Bureau of Economic Research, myndigheten for resesjon i USA, sier at den gjennomsnittlige varigheten til hver resesjon siden 1945 har vært på like over 11 måneder, med ekspansjonsperioder som var i gjennomsnitt 58 måneder lange.

Dersom en resesjon er spesielt alvorlig over en lengre periode kalles dette en depresjon. Den mest kjente var Den store depresjonen på 1930-tallet, hvor USAs BNP sank med en tredjedel mellom 1929 og 1933.

Hva forårsaker en økonomisk resesjon?

En resesjon kan forårsakes av at et enkelt område av økonomien kollapser og skaper en dominoeffekt som sprer seg til andre områder. En boligboble kan ødelegge bankene, som deretter strever med å betjene virksomheter og kunder, hvorpå mange kan miste hjemmene sine, og føre til et større sammenbrudd.

En langvarig oljekrise kan presse prisene oppover og sette en stopper for større industrier, noe som fører til stillingskutt som igjen tvinger større mengder mennesker til å stramme inn forbruket.

Långivere kan være for liberale med utlån når det er gode tider for økonomien, for å så sitte igjen med lite når tidene blir tøffe, noe som fører til mer gjeld i tider der folk mister jobbene sine eller får redusert lønn.

En økonomi er en sammenslåing av flere ting — antall og type jobber som tilbys, tilstanden til bolig- og anleggsmarkedet, hvordan industrien presterer, og så videre — og alt er koblet sammen, så skulle en kollapse er hele økonomien truet.

Noen økonomer mener at når en resesjon starter vil den naturlig svulme fordi mennesker og industrier — drevet av menneskers følelser i stedet for rasjonalitet — svarer til det faktum at de blir fortalt at økonomien er i trøbbel og at det er på vei til å bli verre, noe som får dem til å iverksette defensive handlinger som igjen presser resesjonen videre.

Er koronaviruset den svarte svane-teorien for 2020?

Resesjoner kan også forårsakes av det som er kjent som «svart svane»-teorier. Disse er uventede hendelser som har stor påvirkning på samfunnet, de er vanskelige å forutse og regnes som svært usannsynlige, basert på historien.

Selv om det kan argumenteres for at en global helsepandemi som Covid-19 har vært på radaren til regjeringer og institusjoner i flere tiår, har mangelen på forberedelser av de fleste regjeringer og virksomheter vist hvor enestående den nåværende situasjonen er. Ingen virksomheter la for eksempel opp en hendelse som koronavirusutbruddet i sine viktigste risikoer og usikkerheter før utbruddet ble et faktum.

Viktige indikatorer og tegn på en resesjon

En resesjon kan starte på mange måter, og derfor er det mange indikatorer som viser at det er en på vei. Noen indikatorer har en tendens til å vifte med et rødt flagg før andre. Salg har en tendens til å synke før en bedrift sparker ansatte, noe som vil si at fall i detaljhandel eller grossistsalg sannsynligvis vil etterfølges av økt arbeidsledighet. Disse er kjent som haltende indikatorer.

Noen av nøkkelindikatorene til en resesjon er:

1. BNP
2. Produksjon
3. Detalj/grossistsalg
4. Obligasjonsavkastningskurve
5. Lønn og inntekt
6. Sysselsetting
7. Inflasjon og rentesatser
8. Annet

BNP

Dersom økonomisk vekst har sakket av, vanligvis til under 2 %, anses dette som en mulig forløper til en resesjon. Dersom BNP faller i et kvartal, men kommer seg igjen det påfølgende kvartalet, har landet da teknisk sett unngått en resesjon, men det antyder også to påfølgende perioder med sammentrekkende BNP (altså en resesjon) kan være sannsynlig ganske snart.

Produksjon

BNP representerer verdien av alt som produseres i et land, så produksjonssektoren, som produsenten av goder, er en stor bidragsyter. I de fleste store økonomier, måles dette i en eller annen form for innkjøpssjefsindeks (PMI) eller andre lignende data.

Disse PMIene kalkuleres vanligvis månedlig, dermed oftere enn BNP, som måles kvartalsvis, noe som vil si at et fall i produksjon kan ofte ses før det begynner å vises i BNP. Dette vil si at PMI for produksjon kan indikere et mulig fall i fremtidig BNP.

Detalj/grossistsalg

På samme måte kan et fall i mengden varer kjøpt av bedrifter og personer være et tegn på at økonomien sakker ned og er på vei inn i en resesjon. Grossistsalg representerer den mengden goder som blir kjøpt av virksomheter, vanligvis med intensjon om å selge dem videre til forbrukere gjennom detaljhandel.

Dersom virksomheter begynner å kjøpe mindre på grossistnivå, burde dette føre til et videre fall i detaljomsetningen, som igjen kalkuleres oftere (månedlig) enn BNP — noe som hjelper dem med å fungere som en indikator.

Obligasjonsavkastningskurve

Obligasjonsavkastningskurven har fått mye oppmerksomhet i det siste. Når folk kjøper statsobligasjoner låner de rett og slett penger til regjeringen, som til gjengjeld betaler eieren av obligasjonsrenten (eller en kupong). Obligasjoner modnes over forskjellige tidslengder: noen varer i månedsvis, mens andre kan vare i ti eller 20 år.

I et «normalt» økonomisk klima, vil obligasjoner som modnes over lenger tid kunne ha høyere kuponger enn mer kortsiktige obligasjoner (som former avkastningskurven). Når obligasjonskjøpere føler seg usikre på økonomien eller tror at en resesjon er på vei, vil det motsatte skje, og de begynner å kreve høyere rentesatser for kortsiktige obligasjoner enn de som modnes over lenger tid (som inverterer avkastningskurven).

Dette vil si at kjøpere av obligasjoner tror at det er større risiko ved å låne til regjeringer i den umiddelbare fremtiden enn å låne til dem i de kommende tiårene — noe som effektivt indikerer at en resesjon kan være på vei.

Les mer om hvorvidt USAs avkastningskurve er en god forutsigelse for fremtidig aksjeavkastning

Lønn og inntekt

Dersom virksomheten blomstrer kan selskaper være mer villige til å øke beløpet de betaler til sine ansatte, og når vekst sakker ned, har lønn en tendens til å stagnere. Dette kan bety at en nedgang i vekst eller nedgang i lønn kan være en forutsigelse om en større økonomisk nedgang. Lønn kan også være sterkt påvirket av andre faktorer som ikke nødvendigvis signaliserer at en resesjon er i ferd med å skje.

Dersom for eksempel arbeidsledigheten er robust, men høyere enn normalt, vil dette si at det er mindre incentiv for selskapene å betale sine ansatte — spesielt de med få eller ingen ferdigheter — mer penger fordi det er en rekke arbeidsledige som kan erstatte dem.

Sysselsetting

Sysselsetting er nøkkelen til enhver økonomi og vil alltid være påvirket av hvilket stadium i konjunktursyklusen økonomien er i, stigende når det utvides og fallende i tider med resesjon.

Virksomheter har imidlertid en tendens til å begynne å sparke ansatte så snart en resesjon allerede har begynt, noe som vil si at sysselsetting ofte er en haltende indikator på en nedgang. Et land kan likevel ha et høyt antall arbeidsledige og unngå resesjon, men det vil vanligvis fremskynde et land mot en.

Inflasjon og rentesatser

En av nøkkelindikatorene på en resesjon er inflasjon, og hvordan sentralbanker svarer på dette ved bruk av rentesatser. Inflasjon måler hvilken hastighet generelle priser på goder og tjenester stiger i — og dermed de daglige levekostnadene. Noe inflasjon anses som integrert i en økonomis helse, men dersom inflasjon stiger for mye for raskt, kan det raskt knuse ethvert aspekt ved økonomien.

Alt ender opp med å bli dyrere: forbrukere ser prisene i dagligvarebutikkene stige, og virksomheter kan se at kostnader for produksjon og energi stiger. Gjeld blir vanskeligere å håndtere og økonomien må stramme inn forbruket på grunn av dette. Inflasjon vil stige i innledningen til en resesjon, men denne vil synke under den faktiske resesjonen.

Et av hovedverktøyene som brukes for å holde inflasjon i sjakk er rentesatsene satt av sentralbanker, som bestemmer hvor dyr kreditten skal være. Dersom det er behov for å stimulere økonomien, vil lavere rentesatser introduseres, noe som gir folk mindre grunn til å fylle sparekontoene sine og flere grunner til å få mer gjeld fordi lånekostnadene er lavere.

En frykt per nå er at rentesatsene er rekordlave i de fleste store økonomier, noe som vil si at økonomien burde oppmuntres til å bruke, men dette har ikke vært tilfellet. Når noen av sentralbankene i tillegg allerede har truffet gulvet med en rentesats på 0 %, som for eksempel Den europeiske sentralbanken (ECB), lurer mange på hvilket spillerom sentralbankere vil ha hvis det blir en resesjon.

Bankene vil måtte ta i bruk negative rentesatser (hvor utlåneren effektivt vil betale noen for å låne penger fra dem) dersom en økonomisk nedgang forekommer og de ønsket å bruke rentesatser til å oppfordre forbruk i økonomien.

Andre potensielle indikatorer på en resesjon

Det finnes mange andre potensielle indikatorer på at en resesjon er på vei. En nedgang i for eksempel anleggsarbeid — som spiller inn på boliger, antall nye virksomheter som settes i gang og dermed skaper jobbmuligheter, og effektivitet oppnådd gjennom investering i infrastruktur — kan føre til lavere priser på materialer som kobber eller jern.

Godstransport har en tendens til å synke dersom forbrukere og virksomheter kjøper mindre varer, og mengden penger som blir investert av virksomheter har en tendens til å synke når de føler nedgang i økonomien. Et lands valuta kan tape terreng mot andre dersom frykten for en resesjon er isolert til kun ett land eller en region, og investorer har en tendens til å putte mer av kapitalen sin i «safe havens», som for eksempel gull, etter hvert som frykten for en resesjon vokser.

Å få øye på en resesjon handler om å sette sammen det gigantiske puslespillet som er økonomien. Verdens globaliserte natur betyr at finanskriser og resesjoner kan spre seg raskt fra ett land til et annet.

Selv om BNP er den foretrukne målenheten for å dømme om en resesjon har forekommet, må du spore alle aspektene av økonomien dersom du skal identifisere den før det skjer, og ha tid til å forberede deg.

Hva er effekten av en resesjon?

En resesjon kan vare i relativt kort tid, men effektene kan være omfattende og langvarige. Noen virksomheter går konkurs fordi de ikke klarer seg gjennom krisen, jobber går tapt, og folk sliter med å betale lån og gjeld, og mister kanskje hjemmene sine.

Effekten av resesjon på virksomheter

Virksomheter i alle størrelser påvirkes av resesjoner, men de som er større står i en bedre posisjon til å overleve. Kostnader må kuttes på tvers av virksomhetene, fra markedsføring til forskning og utvikling (R&D) til mengden som blir brukt på utstyr. Hvis de kan unngå oppsigelser eller å kutte stillinger, kan de i alle fall sette bremser for ansettelse av nye.

De blir mindre villige til å investere på lang sikt, noe som kan skape problemer i fremtiden, og utsetter lansering av nye produkter eller ideer. Virksomheter vokser naturligvis når økonomiens tilstand er bra, men mange ender helt enkelt opp med å avvikle tidligere vekst etter å ha innsett hvor oppblåste og ineffektive de er i en nedgang.

Resesjonens effekter på aksjemarkedet

Aksjemarkedet lider under en resesjon. Dersom økonomien sliter, sliter virksomhetene som igjen skader verdivurderinger. Børsnoterte selskaper, under gransking av investorer, snur oppmerksomheten mot å kutte kostnader og fokusere på effektivitet for å forbedre lønnsomheten for å utligne en eventuell nedgang i salg.

Prognosene for inntekt nedgraderes og veiledning blir ofte forlatt. De kan presses til å selge aktiva som ikke er kjernevirksomhet for å styrke balansen og, når dette mislykkes, vil noen måtte ta den upopulære beslutningen om å fryse, kutte eller avslutte utbyttebetaling for å spare penger.

Vitale industrier som anses som «for store til å mislykkes» — slik som banker eller bilindustrien — mottok hundrevis av milliarder i redningspenger under finanskrisen i 2008.

Aksjer blir mindre attraktive. Penger har en tendens til å flyttes fra aksjer under en resesjon for å bli utplassert i mer attraktive, eller i det minste stabile, områder. Dette kan innebære alt fra investorer som utplasserer kontantene sine i «safe havens» som gull i stedet for aksjer, og overfører investeringene sine til utlandet, eller trekker kontantene sine helt ut av markedet.

Effekten av resesjon på obligasjoner

Obligasjonsmarkedet anses som den sterkeste indikatoren på økonomisk helse. På samme måte som aksjer regnes obligasjoner som mer risikable enn andre, så kapitalen har en tendens til å flyte mot det relativt sikre tilbudt av statsobligasjoner i stedet for selskapsobligasjoner.

Dette betyr vanligvis at prisen på statsobligasjoner vil stige, men renten de tilbyr vil gå ned. Prisen på mer risikable obligasjoner vil falle, mens kupongen stiger.

Effekten av resesjon på boligpriser

Boligpriser vil falle under en resesjon, men grunnene til hvorfor kan variere. Et overtilbud av nye hjem kombinert med over-generøst utlån har satt fyr på finanskriser tidligere, og avslørt bobler som må sprekkes.

For de som har eid et hjem over lenger tid, kan en resesjon vise seg å ikke være mer enn et midlertidig tap av verdi, men for de som kjøper når økonomien er på et høydepunkt for risiko, kan plutselig befinne seg i en veldig farlig posisjon for negativ egenkapital.

Hvordan trade på en resesjon?

Nedgangskonjunkturer tar over for oppgangskonjunkturer under en resesjon og oppmerksomheten snus til å beskytte porteføljen din. Resesjoner kan derimot tilby en rekke muligheter for de som ikke har skalket lukene enda. Proaktive investorer kan ta steg for å sikre porteføljen sin, mens utsalg fører til gode kupp for de kjøperne som er igjen.

Å trade aksjer under en resesjon

I løpet av en resesjon vil aksjer vanligvis synke i verdi for å gjøre opp for et svakere arbeidsmiljø. Investorer som er ute etter å minimere risiko burde vurdere defensive aksjer som forblir robuste selv i nedgangstider, som for eksempel konsumvarer eller forsyningsaksjer.

De to verste tingene en virksomhet kan ha når økonomien er på vei inn i en resesjon er dårlig kontantstrøm og et høyt gjeldsnivå, mens de med sterk kontantstrøm og lite gjeld er i en bedre posisjon. Investorer, når de ser på spesifikke sektorer, må se på hvilke aksjer som er utsatt for hva og flytte pengene sine deretter.

I den britiske banksektoren, for eksempel, er Lloyds mye mer rettet mot det britiske markedet sammenlignet med internasjonale markeder, noe som vil si at de er mer eksponert mot en resesjon eller nedgang i Storbritannia. På samme måte har de nylige forstyrrelsene i Hong Kong truffet HSBC hardere enn andre banker. Det handler om å sette de riktige bitene sammen.

De som håper på å kapitalisere under en resesjon må se etter mulige kupp som kan dukke opp når markedet får panikk. Mange aksjer kan falle til under bokført verdi i løpet av kaoset, eller investorer kan til slutt ta i bruk en ny rabatt på en aksje som ikke helt stemmer. De som ser at aksjeprisene sine faller, vil se dem stige igjen så lenge aksjene overlever nedgangen.

Det er også verdt å se etter selskaper som har en oppgang, for eksempel slike som øker mengden de bruker på markedsføring eller nye produktlanseringer under en resesjon. Ikke bare kan dette være et tegn på at aksjen er beskyttet mot den pågående resesjonen, men at den fanger markedsandelen og forbrukere i en tid der konkurrentene sliter.

Denne typen selskaper har en tendens til å komme ut på topp når resesjonen er over og forbrukerutgiftene begynner å ta seg opp igjen.

Å trade råvarer under en resesjon

Forskjellige typer råvarer har forskjellige typer drivkrefter. De fleste metaller brukes til å bygge ting, som for eksempel hus eller elektronikk. Energiråvarer som olje og gass brukes til å drive bygninger, maskineri og transport.

Landbruksvarer konsumeres stort sett som mat. Mens ting som bygg og anlegg og antall nye teknologiske produkter som slippes kan avta under en resesjon, vil folk fortsatt ha behov for mat og energi.

Høye oljepriser har bidratt til tidligere resesjoner, og har presset energiregningene for virksomheter og tømt lommebøkene til forbrukere ved å øke kostnadene for energi- og drivstoffregninger.

Vanligvis er det et utsalg av de fleste råvarer ettersom en resesjon tar tak i forberedelsene til at den generelle etterspørselen vil strammes inn, men det vitale behovet for naturlige ressurser betyr at de kan vise seg som en av de mer fleksible markedene i en nedgang. Dersom en resesjon holder seg til ett land eller en region, vil råvarer ha en tendens til å klare seg fordi det er behov for dette på et globalt nivå.

En råvare som fortjener å nevnes er gull, som anses som et «safe haven»-aktivum som beholder verdien i usikre tider. Investorer flykter til metaller når de føler seg usikre om den fremtidige retningen til økonomien og søker tilflukt der for å beskytte investeringene sine under en resesjon.

Les mer om å trade råvarer og hvordan det fungerer

Å trade obligasjoner under en resesjon

Et annet sted investorer har en tendens å flokke seg mot i frykt for en resesjon er statsobligasjoner. Obligasjoner tilbyr kjøpere lav avkastning i forhold til andre finansielle investeringsmuligheter, men de er til gjengjeld mer stabile enn den volatile verdenen av lavkapitaliseringer, aksjer med høy vekst eller kryptovalutaer.

Obligasjoner er mindre populære når økonomien gjør det bra, fordi investorer er villige til å søke høyere avkastning selv om det kommer med mer risiko. Den stabile avkastningen som tilbys av statsobligasjoner blir mer fristende etter hvert som avkastningen på derivat som aksjer begynner å falle når en økonomisk nedgang begynner å ta tak, og de kan opptre som et tilfluktssted for investorer på samme måte som gull.

Å trade valuta under en resesjon

Effekten en resesjon har på valutamarkedet er komplisert, men kommer med mange muligheter. Det kommer helt an på hvor resesjonen foregår, om det er i én stor nasjon eller i en gruppe land som, med tanke på handel og finans, er sammenkoblet — som EU.

Valutaer trades alltid i kryss, noe som betyr at en valuta må stige dersom den andre skal gå ned, som igjen skaper muligheter for traders. Det handler igjen om å matche de riktige forholdene med det riktige landet. Australia eksporterer for eksempel det meste av sine naturlige ressurser — en nøkkelfaktor til landets økonomi — til Kina, så enhver nedgang i Kina vil være dårlige nyheter for den australske dollaren.

Bekymringer om en resesjon i enhver stor økonomi i EU, som for eksempel Tyskland, skaper frykt om at euroen vil synke i verdi og skape forstyrrelser i nabolandene. En av grunnene til at verden frykter en amerikansk resesjon mer enn noe annet er på grunn av dollarens store rolle i verdensøkonomien.

Det meste av verdens gjeld og valutareserver er denominert i dollar — så en amerikansk resesjon har en tendens til å ha større innflytelse på resten av verden enn de fleste andre land.

Les om valutatrading og hvordan det fungerer

Sentralbanker vil uten tvil flytte rentesatser for å prøve å gjenopplive økonomien under en resesjon, noe som påvirker verdien til valutaer. Dersom et land kutter rentesatser vil dette vanligvis senke verdien på den respektive valutaen, mens høyere rentesatser øker valutaens verdi.

Å trade eiendom under en resesjon

Vi har etablert at boligpriser er nesten garantert å synke under en resesjon, men boligprisene er de som kommer seg raskest i en økonomi så snart en resesjon begynner å slippe taket. For de som har eid en eiendom over lenger tid, før en resesjon, vil det ofte vise seg å ikke være mer enn et midlertidig fall i markedet, og prisene kommer seg innen fem år.

For de som derimot kjøpte ved økonomiens høydepunkt, kan det være vanskelig å klare seg, da de avhenger av at det neste høydepunktet må være høyere enn det forrige, og det å falle inn i negativ egenkapital blir mer sannsynlig.

Det finnes dog muligheter for de som er villige til å kjøpe i nedgangstider. Mange tvinges til å selge hjemme sine billig dersom de opplever finansielle problemer, noe som kan vise seg å være en mulighet for andre å ta tak i. Investorer kan få eksponering til dette uten å måtte direkte investere i eiendom, gjennom for eksempel eiendomsfond (REIT).

Er vi på vei mot en resesjon?

Koronaviruset skaper kaos for verdensøkonomien, og effektene begynner å bli tydelige. Kina, for eksempel, episenteret for utbruddet, og den største drivkraften bak global, økonomisk vekst, avslørte nylig at landets økonomi har trukket seg sammen for første gang på flere tiår som et resultat.

Det er ingen tvil om at store verdensøkonomier vil trekke seg sammen mens tiltakene om nedstengning foregår. Om dette varer lenge nok til å klassifiseres som en offisiell resesjon avhenger av hvor lang tid det tar før land begynner å lette på reglene om nedstengning.

Det som er viktig å huske på er at den nåværende nedgangen ikke forårsakes av fundamentale problemer med markedene. Det er verken problemer med banker, boligmarkedet eller råvarepriser — selv om alle disse har blitt, og vil fortsette å bli, påvirket av utbruddet.

Dette vil si at mens økonomier kan krympe lenge nok til å teknisk sett gå inn i en resesjon, kan det raskt snu til vekst så snart land kommer ut av nedstengning og virksomheter kan gjenåpnes.

Som et resultat av dette har mange beskrevet utbruddet som å sette økonomien på pause. Faktum er derimot at økonomien ikke vil være like sterk etter pandemien som den var før. Noen virksomheter har allerede bukket under, og mange har mistet jobbene sine i stedet for å bli permittert.

Kort fortalt, så vet ingen i hvilken tilstand økonomien vil være i, og hvor ille konsekvensene etter pandemien vil være. Mange forventet allerede at en resesjon var like rundt hjørnet før koronaviruset dukket opp, med tanke på at markedene forventet en av de lengste periodene med ekspansjon i historien.

Et av de store spørsmålene om den neste resesjonen er hvordan sentralbanker vil respondere og om de har brukt opp verktøyene sine på å bekjempe koronaviruset. Pandemien utgjør også en stor trussel for globalisering. Skulle land begynne å revurdere sin egen selvforsyning er det mulig at vi får se at globaliseringen endres drastisk. Det kan legge ytterligere press på verdens økonomier.

For markedene handler alt om forberedelser. I tillegg til å passe på at porteføljen din er beskyttet, burde du også forberede deg på å kapitalisere på mulighetene en resesjon kan tilby.

Dersom du har utformet en strategi du ønsker å prøve, helt risikofritt, hvorfor ikke prøve en demokonto hos IG? Så snart du er klar for å plassere din første, ekte trade kan du åpne en tradingkonto hos IG på få minutter.