Hva er effektene av rentene på aksjemarkedet?

Hva er renter?

Renten er en prosentandel som en utlåner av kapital ilegger lånerens gjeldsinnfrielse, vanligvis utbetalt i løpet av en bestemt periode. Når du f.eks. tar opp et lån hos en bank, vil du bli ilagt rente på det opprinnelige lånebeløpet.

Renten er også verdien som banken betaler enkeltpersoner for å spare penger hos seg – kalkulert over en spesifisert periode.

Det er mange «renter» i en hvilken som helst økonomi, og de varierer alt etter institusjon. Den viktigste renten fastsettes av sentralbanker. Denne renten påvirker alle andre renter.

• I EU er det Den europeiske sentralbanken som bruker Euro Short-Term Rate (ESTR) til å justere de umiddelbare lånekostnadene til banker i eurosonen.
• I Storbritannia fastsettes «bankrenten» av Bank of England (BoE). Dette er renten andre banker får når de låner fra BoE
• I USA er det to hovedrenter – Federal Funds Rate og Federal Discount Rate. Den første er renten banker får når de låner fra hverandre. Den andre er renten banker får når de låner fra Federal Reserve

Når disse rentene settes opp eller ned, økes eller reduseres også lånekostnadene som banker ilegger virksomheter, boligeiere og forbrukere. Dette vil påvirke hvor mye penger folk sitter igjen med i økonomien.

Her er noen eksempler på noen av de andre rentene som ilegges av kommersielle banker, og som vil bli direkte påvirket av endringen:

• Utlånsrente: Dette er renten som banker ilegger klienter som vil låne penger
• Innskuddsrente: Dette er renten som kommersielle banker ilegger kontantinnskudd fra kontoinnehavere
• Rente på pantelån: Dette er renten som ilegges pantelån i løpet av en spesifikk termin

Nedenfor undersøker vi hvordan dette trekket har påvirket tradere og investorer i aksjemarkedet.

Hvorfor endrer sentralbankene renten?

Sentralbanker endrer renten for å kontrollere inflasjonsøkningen. Når f.eks inflasjonen er for høy, setter sentralbanken opp rentene. Den økte renten fører til lavere forbruk i økonomien, noe som i sin tur demper inflasjonsnivået.

Sentralbankene setter og ned renten for å stimulere økonomien og øke forbruket, det vil si fremme økonomisk aktivitet og vekst.

Hvordan påvirker rentene aksjene?

I prinsippet har renter og aksjer en tendens til å bevege seg i motsatte retninger. Vi ser da bort fra andre hendelser som påvirker aksjemarkedet. Renteendringer bruker flere måneder – av og til år – på å bli filtrert gjennom økonomien, mens aksjemarkeder reagerer raskt på renteendringer. Det er fordi aksjeinvestorenes forventninger om fremtidig aksjeprestasjon påvirkes.

Så snart sentralbanken setter opp renten, vil det få en dominoeffekt på andre avgifter som banken pålegger sine kunder. Bankene vil i sin tur ilegge forbrukerne høyere kredittavgifter og svekke deres kjøpekraft.

Forbrukerne avskrekkes av den høye kredittsatsen og vil ta opp færre lån. Det som er igjen av pengene, vil de måtte bruke på eksisterende kreditt i større grad. Disse ringvirkningene vil redusere den totale disponible inntekten i landet, og etterspørselen etter varer og tjenester vil gå ned.

Offentlige selskaper vil ikke være uberørt av økte renter. Det vil være en høyere lånekostnad for virksomheter, inkludert høyere gjeldsinnfrielser. Den endrede planen for gjeldsinnfrielse vil innebære at det er mindre gevinst på bok, og til slutt kan aksjeprisen falle.

Merk deg at det motsatte også er tilfellet. Denne kausal-loopen vil ikke inntreffe for alle selskapsaksjer – det er bare et generelt prinsipp. Ulike typer aksjer vil bli påvirket på sin egen måte. F.eks. underpresterer typisk vekstaksjer i forhold til verdiaksjer i miljøer med høy rente.

Lær mer om inflasjon

Vekstaksjer underpresterer når renten er høy

Vekstaksjer er aksjer tilhørende selskaper i rask vekst, og som forventes å utkonkurrere markedet. Disse aksjene viser potensial til å tjene gevinst raskere enn aksjene til andre selskaper. F.eks. forventes teknologiaksjer ofte å stige mye raskere i verdi enn aksjer i andre sektorer.

Til tross for at investorer spår at vekstaksjers prestasjoner vil øke raskere enn markedet, har renter ofte stått i veien for å kunne realisere dette potensialet.

Selskaper tar ofte opp lån de er sikre på at de vil innfri, fordi de forventer stabile renter. Vekstaksjer befinner seg normalt i utviklingsfasen. Derfor er det av avgjørende betydning å låne penger fra banken for å kunne realisere deres fulle potensial.

Når sentralbanken setter opp renten, blir det mindre attraktivt for investorer å støtte vekstaksjer, fordi de vil ha mindre penger i virksomheten. Å låne penger fra banken vil også være et mindre attraktivt alternativ, fordi det vil være en økning i innfrielse av eksisterende gjeld. Når investorer ikke kan tjene penger, vil de kanskje velge mer etablerte verdiaksjer i ledende selskaper (blue-chip). Disse gir lavere avkastning i bytte for sikkerhet når rentene økes.

Verdiaksjer gir relativ sikkerhet når renten er høy

Verdiaksjer, derimot, er aksjer fra veletablerte selskaper som gir stabile og regelmessige utbytter. Disse selskapene har høy etterspørsel også når folk bruker mindre.

Videre kan en økning i aksjeprisen på aksjer i finanssektoren – f.eks. fra banker, utstedere av pantelån, kredittilbydere, forsikringstilbydere osv. – tolkes som prosjekterte inntekter fra en renteøkning.

Verdiaksjer presterer bedre, da de generelt har mindre risiko enn vekstaksjer. Dette betyr at investorene aksepterer lavere avkastning og utbytte.

Forholdet mellom rente, aksjer og obligasjoner

Forholdet mellom renter og obligasjoner følger et omvendt mønster. Når rentene øker, faller obligasjonsprisene. Dette er fordi en obligasjons pris må justeres for å fortsatt være konkurransedyktig og attraktiv for investorer når alle andre renter endres.

La oss f.eks. si at du har en obligasjon verdt 1000 euro, og at den betaler et fast kupongbeløp på 50 euro, det vil si en rente på 5 %.

Når andre renter overstiger dette nivået, la oss si 5,26 %, vil obligasjonsprisen måtte falle til 950 euro for å kunne gi samme rente (5,26 %) og være konkurransedyktig – gitt at kupongverdien forblir 50 euro. [50/950 x100 euro = 5,26 %]

Dersom rentene er lavere enn kupongrenten for en obligasjon, vil etterspørselen etter denne obligasjonen ofte øke – ettersom den representerer en bedre investering. I takt med at etterspørselen øker, øker også obligasjonsprisen.

Dersom rentene derimot overstiger kupongrenten for obligasjonen, vil etterspørselen falle – sammen med obligasjonsprisen.

Da obligasjoner typisk har lavere risiko enn aksjer og nå gir høyere avkastning grunnet økte renter, blir denne nye risikobelønningsprofilen med attraktiv for investorer – og investorene skifter ut aksjer med obligasjoner. Det motsatte er også tilfellet.

Lær mer om obligasjoner

Hvordan ta en posisjon på renter

Du kan spekulere i den fremtidige tendensen for renter på kort sikt ved hjelp av Turbo24, CFDer, barriers- og vanilla-opsjoner. Du kan gå long eller short for å hedge mot andre investeringer som kan bli påvirket av renteendringer, f.eks. innfrielser av pantelån.
Følg disse trinnene for å komme i gang:

1. Analyser det foretrukne markedet ditt
2. Åpne en konto, eller øv med en gratis demokonto
3. Velg din mulighet
4. Angi hvor stor posisjon du ønsker, og ta skritt for å håndtere risikoen din
5. Plasser handelen, og overvåk posisjonen

Med over 17 000 tilgjengelige markeder er det mange måter å ta en posisjon på innvirkningene av rentekunngjøringer. Du kan få eksponering på følgende måter:

Trade aksjer med Turbo24

Du kan åpne en posisjon på de mest populære aksjene over hele verden 24 timer i døgnet, mandag til fredag, ved hjelp av turbowarranter.¹ Her kan du:

• kjøpe lange turbowarranter dersom du var av den oppfatning at prisen på det underliggende aktivumet kommer til å øke
• kjøpe korte turbowarranter dersom du var av den oppfatning at prisen på det underliggende aktivumet kommer til å falle

Trade ved hjelp av CFDer

Åpne en CFD-tradingkonto for å:

• spekulere i aksje- og ETF-priser ved hjelp av girede derivater fremfor å eie faktiske aksjer
• trade på prisene på ledende statsobligasjoner
• Gå long eller short på aksjemarkedsindeks-futures eller opsjonpriser

Trade ved hjelp av barriers- og vanilla-opsjoner

Velg mellom barriers- og vanilla-opsjoner for å angi egne parametere for giring og risiko:

• Bruk barriers-opsjoner for å spekulere i markedsprisen og angi automatisk knock-out-nivå
• Med vanilla-opsjoner kan du inngå kontrakter som gir deg rett til å kjøpe eller selge et aktivum til en bestemt pris på en bestemt dato
  

Oppsummering av renter og aksjemarkedet

• Rente er en prosentandel som utlåneren ilegger lånerens gjeldsinnfrielse eller belønning for å spare penger i banken
• Sentralbanken er ansvarlig for å endre styringsrenten – i EU bruker den europeiske sentralbanken Euro Short-Term Rate for å justere i forhold til økende inflasjon i eurosonen
• Renter og aksjer beveger seg i motsatte retninger. Når rentene går opp, går aksjeprisene ned og omvendt.
• Vekstaksjer og verdiaksjer påvirkes ulikt av renteendringer. Investorer vil trolig velge verdiaksjer når rentene går opp, fordi de gir større sikkerhet
• Du kan spekulere i den fremtidige tendensen til en rekke globale renter samt ta posisjon på aksjer, obligasjoner og ETF-er

Fotnoter:

¹ Alle turboer kan trades døgnet rundt, fem dager i uken, med unntak av egenkapital, som har følgende tilgjengelighet: 14.30–21.00 (amerikanske aksjer) og 08.00–16.30 (britiske aksjer og euroaksjer).