Analysere et enkeltselskap

Etter å ha studert den bredere konteksten som et selskap opererer i, er neste trinn å undersøke selve virksomheten. Når du utfører fundamental analyse på et enkeltselskap, er det tilrådelig å ta hensyn til en rekke kvalitative faktorer. La oss se på dem i detalj:

Forretningsmodellen

Først er det viktig å spørre seg:

Hvordan tjener selskapet penger?

Dette tilsynelatende enkle spørsmålet kan i noen tilfeller være overraskende vanskelig å besvare. Selv om mange selskaper er bygd omkring et svært enkelt premiss, for eksempel å selge dagligvarer eller klær, kan andre ha komplekse eller ukonvensjonelle forretningsmodeller som det tar tid å sette seg inn i.

Det finnes for eksempel mange nisjeteknologiselskaper som leverer maskinvare eller programvare som tjener et helt spesifikt formål. Markedene deres kan være ukjent territorium for deg, hvis du da ikke faktisk er involvert i å selge eller bruke det aktuelle produktet.

Kan du forklare selskapets forretningsmodell?

Mange erfarne tradere har en tommelfingerregel de følger hvis de ikke fullt ut forstår produktet som et selskap lager, metodene som benyttes for å selge det, eller markedet som kjøper det: de vil ganske enkelt ikke handle denne aksjen.

Test deg selv ved å forklare selskapets forretningsmodell til en venn enklest mulig. Har du problemer med dette, har du sannsynligvis ikke helt oversikten ennå.

Konkurransefortrinn

Et selskap vil vanligvis ha konkurrenter. Og selv om det tilbyr noe helt nytt og unikt, er det store sjanser for at imitatorer snart kommer inn på markedet.

Hva gir dette selskapet et fortrinn i forhold til konkurrentene?

Faktorer det kan være nyttig å ta i betraktning:

• Tilbyr dette selskapet noe som konkurrentene ikke gjør eller ikke kan?
• Eller tilbyr selskapet det samme, men på en mer effektiv eller slagkraftig måte?

Kan selskapet opprettholde fortrinnet sitt?

Et vellykket selskap må vanligvis måtte utvikle seg for å holde avstanden til konkurrentene. Hvis noe tyder på at selskapet hviler på laurbær eller er gått tom for nye ideer, er dette faresignaler om at problemer kan være nært forestående.

Ta HMV som et eksempel. I dette tilfellet hadde man en ledende forhandler med sterk tilstedeværelse i handlegatene, men som slet med å tilpasse seg et marked i endring. Ettersom forbrukerne i stadig større grad valgte å laste ned eller streame musikk i stedet for å kjøpe den på fysiske medier, ble HMVs kjernevirksomhet uthulet. Tilsynelatende uten noen reservestrategi var selskapet dømt til uopprettelig nedgang.