Forstå resultatregnskapet

I denne leksjonen ser vi på det siste du bør granske av finansregnskapet, før vi avrunder ved å forklare hvordan du legger sammen hele analysen og bestemmer hva du skal handle.

Resultatregnskapet måler selskapets økonomiske resultater innenfor en angitt tidsramme. Det er basert på en grunnleggende regnskapsformel:

Inntekt = omsetning - utgifter

Resultatregnskapet er i bunn og grunn et regnskapsmessig resultatkort som illustrerer fremtidig lønnsomhet i virksomheten, og sammenligner verdien av gjennomført salg med kostnaden av gjennomføringen. Hvis det koster deg mer å gjennomføre et salg enn det du tjener på det, er det åpenbart en grunnleggende feil i forretningsmodellen.

Her er eksempler på poster som kan være oppført i resultatregnskapet:

• Netto salg: Salg av varer og tjenester til kunder
• Salgskostnad: Kostnaden av å produsere produktene som selges. En produsent ville for eksempel inkludere råvarer, arbeid og produksjonskostnader
• Bruttofortjeneste: Definert som total omsetning minus varekostnad
• Salgs- og administrasjonskostnader, generelle kostnader: Selskapets driftskostnader. Utviklingen av disse utgiftene ses som en god veiledning til ledelsens effektivitet
• Driftsinntekt: Selskapets inntjening før rentekostnad, skatter og spesielle poster
• Rentekostnad: Viser selskapets låneopptak
• Inntekt før skatt: Inntjeningen før skatt. Dette er en god indikator for lønnsomhet
• Inntektsskatt: Et estimat av inntektsskatten som selskapet forventer å betale for den angitte perioden
• Ekstraordinære utgifter: Avskrivninger mot inntekt, for eksempel fra restrukturering eller avviklet drift
• Nettoinntekt: bunnlinjen, som viser selskapets lønnsomhet (eller tap) 

Fullføre analysen

Nå som du har studert alle dataene og annen informasjon omkring bedriften, er det endelig på tide å sette det hele sammen. Som du husker er målet å evaluere selskapet, slik at du kan vurdere om det i øyeblikket virker overpriset eller underpriset.

Når du har kommet så langt, bør du kunne danne deg en mening om selskapet virker posisjonert for vekst eller ikke. Har det skjult potensial, eller er det fallgruver på veien videre? Du ønsker i hovedsak å avdekke faktorer som kan påvirke selskapets fremtid, som markedene ennå ikke har tatt i betraktning. 

Denne fasen av analyseprosessen er ikke en eksakt vitenskap. Det er heller tale om å sette seg tilbake og vurderer alle bevis som helhet, og være så objektiv som mulig.

Selv om «magefølelse» kan spille en rolle, er det viktig å vurdere om du lar egne fordommer eller følelsesmessige bånd påvirke dømmekraften. Vi kan for eksempel alle ha våre favorittmerker, men det at du liker et selskaps produkter gjør ikke automatisk aksjen til en god investering.

Du kan finne ut mer om å unngå forutinntatthet og andre følelsesmessige påvirkninger i kurset vårt om psykologi innen trading.

Velge aksjer

Over tid utvikler du dine egne, foretrukne metoder for å velge hva du skal handle. Det er delte meninger om hvilke data og forhold som er mest betydningsfulle, selv om det er noen som ofte betraktes som viktige.

Tidligere i kurset nevnte vi for eksempel forholdet gjeld/egenkapital, og du kan også se på pris/salg, en verdivurdering som beregnes ved å dividere selskapets markedsverdi med det nyeste omsetningstallet.

Ettersom aksjekursnivået er sentralt i fundamental analyse, bruker mange analytikere forholdstall som inkluderer gjeldende pris. Husk at selskapets aksjekurs er lik markedsverdien dividert med antall utstedte aksjer.

Handle i tråd med analysen

Når du har valgt en aksje som du mener viser potensial, gjenstår det bare å bestemme seg for hvordan du skal handle den. Det er to aspekter ved dette:

Når det gjelder førstnevnte, dreier det seg rett og slett om å avgjøre om du forventer at aksjekursen kommer til å stige eller falle. Sistnevnte avhenger både av dine egne mål – rask fortjeneste, eller gradvis vekst og utbytteinntekt – og på dine forventninger til selskapet.