Hva er en warrant?

Warranter (WRR) er børsnoterte derivatinstrumenter som gir innehaveren rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge et verdipapir til en bestemt pris (kalt strike-pris eller innløsningspris) på eller innen en bestemt dato (utløpsdatoen).

Disse ETPene utstedes vanligvis av finansinstitusjoner som banker, noe som betyr at de generelt tilbyr større transparens og høyere likviditet.

I likhet med andre derivater kan de følge enkeltaksjer, indekser, råvarer og andre underliggende aktiva. Du trader dem ved å kjøpe en warrant som samsvarer med ditt syn på et marked - om prisen vil stige eller falle.

Det finnes to typer warranter – call og put. Call-warranter (kjøpswarranter) gir deg rett til å kjøpe et aktivum til strike-prisen. Du gjør dette hvis du har en bullish anskuelse av markedet, som innebærer at du tror markedet vil stige.

På den annen side har du rett til å selge et aktivum til strike-prisen ved hjelp av put-warranter (salgswarranter). Du gjør dette hvis du har en bearish anskuelse av markedet, som innebærer at du tror markedet vil falle.

Vilkårene for kjøpswarranter uttrykkes vanligvis som en rett til å kjøpe og salgswarranter som en rett til å selge. Nærmere bestemt er de en rett til å motta en kontantutbetaling som tilsvarer forskjellen mellom strike-prisen og verdien av det underliggende aktivumet på det tidspunktet du utøver warranten.

Enkelt sagt, hvis du hadde kjøpt en kjøpswarrant til 10 euro og markedsverdien hadde steget til 12 euro da du utøvde kjøpsretten, ville du ha tjent 2 euro, noe som ga deg 12 euro totalt.

Vær imidlertid oppmerksom på at du bare kan utøve denne retten hvis warranten fortsatt er in-the-money på utløpsdatoen. Man sier at en warrant er «in-the-money» når kursen ikke har falt under (for en call-warrant) eller steget over (for en put-warrant) inngangskursen. Hvis dette skjer, mister du kun den opprinnelige prisen du betalte.

På overflaten kan det virke som om WRR ligner på opsjoner. Det finnes imidlertid noen viktige forskjeller mellom disse to alternativene.

Med opsjoner kan du miste mer enn den opprinnelige prisen når du selger en opsjon og markedet beveger seg mot posisjonen din. WRR-er skiller seg ut ved at du vanligvis bare kan kjøpe en call- eller put-warrant, og de kan gi ubegrenset avkastning med begrenset risiko, noe som gjør dem mer appellerende til individuelle tradere.

Kort fortalt kan WRR-er aldri være «out-of-the-money» som opsjoner kan, fordi tapene dine er begrenset til den opprinnelige prisen.

En annen forskjell mellom opsjoner og WRR er at sistnevnte vanligvis har lengre utløp. De har også et større utvalg av strike-priser, utløpsdatoer og strammere spreads.

WRR er komplekse finansielle derivater som vanligvis brukes av erfarne tradere med sofistikerte strategier. Derfor er det viktig å forstå de ulike nyansene (se nedenfor) før du bestemmer deg for å trade med dem.

Innløsing av warranter

Som nevnt er strike-prisen prisen som det underliggende aktivumet kan kjøpes eller selges til. Utstedere av WRR tilbyr ofte en rekke ulike strike-priser, noe som gir tradere muligheten til å velge det som gjenspeiler deres markedsutsikter.

WRR kan deles inn i to typer, europeiske og amerikanske, og fungerer på hver sin måte.

Med europeiske warranter kan du bare utøve retten til å kjøpe eller selge på utløpsdatoen. Med amerikanske warranter kan du imidlertid utøve din rett når som helst på eller før utløpsdatoen.

Tradere som benytter amerikanske warranter, venter sjelden til utløpet med å innløse dem. De selger dem vanligvis i løpet av instrumentenes levetid, og tar ut gevinst eller tap før den endelige forfallsdatoen.

Verdien av warranter

Den totale verdien av en WRR er summen av realverdien og tidsverdien, pluss eventuelle tilleggsavgifter fastsatt av megleren.

Realverdi er ganske enkelt verdien av warranten på det tidspunktet den innløses. For en kjøpswarrant beregnes dette som kursen på det underliggende aktivumet minus strike-prisen. Med salgswarranter vil det være motsatt, altså strike-prisen minus kursen på det underliggende aktivumet.

Tidsverdien representerer prisen på warranten etter hvert som tiden går, og kan synke etter hvert som den nærmer seg utløpsdatoen.

Warranter mister vanligvis omtrent en tredjedel av sin tidsverdi i løpet av den første halvdelen av levetiden, og ytterligere to tredjedeler i løpet av den andre halvdelen.

Legg merke til den akselererende nedgangen i tidsverdien når forfall nærmer seg, som betyr at warranter med kort løpetid og høy premie kan innebære høyere risiko.

Bildet nedenfor viser hvordan warranter verdsettes. For oversiktens skyld er dette en forenklet fremstilling; det finnes andre variabler som påvirker prisen på en WRR.

Hva er delta?

Når du trader dette produktet, vil du ofte høre ordet «delta» bli brukt i forbindelse med en bestemt warrant. Dette er verdiendringen på WRR i forhold til kursutviklingen i det underliggende aktivumet.

Den kan være positiv eller negativ. For en kjøpswarrant vil deltaet ligge mellom 0 og 1, og for en salgswarrant vil det ligge mellom -1 og 0.

For eksempel, hvis en WRR på underliggende aktivum ABC har en delta på 0,50, betyr det at hvis kursen på ABCstiger med 1 euro, vil verdien på WRR stige med 0,50 euro.

Elastisitet i warranter

Elastisitet, også kalt giring, refererer til den prosentvise endringen i prisen på en WRR gitt en endring på 1 % i prisen på det underliggende aktivumet.

Den beregnes ved å multiplisere warrantens giring med deltaet. Eksempelvis, om en WRR for aktivum ABC har et delta på 0,5 og en giring på x5, får vi:

Elastisitet = 0,5 x 5 = 2,5 %

Premie

Innkjøpsprisen for en WRR omtales som premien. Den som eier warranten, betaler premien fordi det er verdifullt å få rett til enten å selge eller kjøpe det underliggende aktivumet til en høyere pris.

Det opprinnelige utlegget, som vil være ditt maksimale potensielle tap, vil være lik antall warranter du har kjøpt multiplisert med premien. Husk at det ikke er noen margin calls med WRR. Du kan imidlertid fortsatt tape hele kapitalen din i handelen når strike-prisen nås. For å unngå dette kan du vurdere å bruke stops eller limits for å kontrollere nedsiden.